Et år så fikk jeg gleden av å kjøre syklister fra Arendal til Lillehammer.
De skulle sykle i Birkebeinrittet.
Et ritt som går fra Rena til Lillehammer.
To av syklistene hadde en del med trafikken å gjøre, iallefall på den tiden.
En av dem har jeg hatt som lærer på skolen da jeg tok fagbrevet i tungtransport.
Den andre har blant annet vært kjøreskolelærer i distriktet vårt.
Da alle var vel ombord, alle syklene var fint plassert i godsrommet – tok en av de to ordet og ønsket velkommen til sin gruppe.
Og han klarte også å si at det var godt de hadde fått en bussjåfør med fagbrev.
Kan tro jeg kjente forventningene steg et lite hakk.
Der skulle de to sitte å følge med på hva jeg gjorde – og det på den lange turen.
Ikke bare en vei, men tur retur liksom.
Følte et øyeblikk at dette ble som en lang oppkjøring til førerprøven.
Men, det gav seg heldigvis fort.
Jeg kjørte slik jeg alltid har gjort, og de klaget ikke på det.
Det ble en fantastisk fin tur.
Fin stemning i bussen.
Kan jo fortelle at da jeg kom til Lillehammer la jeg meg i feil fil.
Skulle ha lagt meg i høgre i forhold til Mølla hotell.
For det var dit vi skulle til.
Oppdaget dette for sent.
Men i lyskrysset tok jeg en “spansk” en, og kom meg over i rett fil.
Jeg kunne ikke dy meg, så jeg sa til de to “betjentene”: – Ja nå fikk du se hvordan fagfolk gjør det! – og smilte.
Da svarte en av dem: – Ja, men det gikk jo greit dette!
Alle var fornøyde.
Det er vel det vi kaller å improvisere, eller joksa litt – som Inger Espelid av og til sa.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto