For noen år siden så hadde jeg gleden av å kjøre noen uker på ekspressen.
Illustrasjonsbilde
En dag så overtok jeg ekspressen på Harebakken, og skulle ta den nedover mot Kristiansand.
Da vi nærmet oss Nedenes – hadde jeg tydeligvis en passasjer fra Vestlandet.
Det virket som han hadde problemer med sin telefon.
Virket som om det var litt dårlig dekning.
Han hadde problemer med forbindelsen, det hørtes iallefall slik ut.
For på samme ord i setningen, så brøyt forbindelsen – gang etter gang.
Men mannen gav seg ikke.
Røsten ble noe høyere på hvert forsøk, og på rungende rogalands-dialekt så sa han:
– Jeg sitter på ekspressen, jeg har det fint. Jeg har fått kaffe og lefse – og det er gra..! (så brøyt det)
Han ringte opp igjen, og roper enda høyere i et nytt forsøk: – Jeg sitter på ekspressen, jeg har det fint. Jeg har fått kaffe og lefse – og det er gra..!! (men forbindelsen brøyt igjen)
I siste forsøk rensket han stemmen enda en gang.
Og denne gangen gikk han nesten opp i fasett.
Til alles glede kunne han endelig få sagt ut hele sin setning.
Endelig var det forbindelse.
– Jeg sitter på ekspressen, jeg har det fint. Jeg har fått kaffe og lefse – og det er graaaaaatiiis!
De andre passasjerene kunne endelig puste lettet ut på hans vegne.
For nå fikk han endelig frem sin “viktige” beskjed til mottager av samtalen.
Koselig med fornøyde passasjerer.
Fint når de vet å vise det i ord og “toner”.
Og det viktigste for han var at det var: – Graaaaaatiiis!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
