Jeg kjørte mot Kristiansand og kom til et stopp i Grimstad regionen.
Da var der en passasjer som lette veldig etter noe han hadde mista når han skulle gå av bussen.
Jeg hadde jo ikke all verdens med tid den gangen heller, så når trappa i fremdøra var godt nok sjekka sa jeg til han at: – Om det er en femmer du leter etter, så får den gå til vaskerne!
Jeg måtte nesten kjøre, og det forstod han.
Da jeg kom til neste stopp – måtte jeg hjelpe til med en passasjer, for han var dårlig til bens og trengte litt støtte.
I det jeg skulle sette meg igjen – skjønte jeg fort hva forrige passasjer leita etter!
Ikke rart at han ikke kommenterte det med en “femmer”.
Der lå det en bunke med tabletter i midtgangen!
Tror det var 5 x 10 stk pr. brett, og der var nok 5 brett vil jeg tro, uten noe deklarering fra noen lege.
Jeg fant en rutetabell og omslutta tablettene med det, slik at de andre passasjerer ikke skulle se mitt funn på gulvet.
Langs ruta sørover – så må jeg si at jeg hadde lite lyst å ha dette ombord!
Så jeg valgte å ringe politiet og de kom på et avtalt sted i Lillesand og overtok alt sammen.
Før politiet forlot bussen – hadde dem et opprop i høgtaleren, dette for å høre om noen kjente til og om noen savnet noen tabletter.
Men ingen gav seg til kjenne.
De fleste passasjerene vet jo at vi som kjører sørover også måtte tilbake, da etter å ha snudd i Kristiansand.
For i Kristiansand gikk vi jo gjennom bussene, og ble ting funnet – kunne man oppleve at de som savnet noe kom å spurte etter det som var savnet på returen tilbake.
Og jeg skal være såpass ærlig at jeg tenkte nok at denne passasjeren som leita i framdøra – kanskje ville dukke opp på returen – for å høre om jeg hadde sett “medisinen” hans i bussen.
Derfor tok jeg kontakt med politiet på nytt da jeg nærmet meg de aktuelle stedene, og forklarte litt.
Vi ble enig om at gav jeg dem et tegn i Grimstad – så ville de bare komme bort og ta rett person.
Politiet var forøvrig takknemlig for at jeg hadde overlevert pakka på vei til Kristiansand, for det var et godt beslag fikk jeg høre.
De ville også gjerne ha tak i denne personen som savnet dette.
Da jeg kom til Grimstad i retning Arendal – så jeg at politiet hadde tatt oppstilling, men jeg hadde ingen som spurte etter noen ting, dessverre.
Men jeg ble takknemlig for at politiet fulgte etter meg – helt frem til Fevik, tilfelle noen skulle etterspørre noe de manglet.
For der var to personer innfor det område jeg kunne tenke meg hadde hatt lyst på å få sine eiendeler tilbake.
Og begge hadde vært i bussen min på vei bort.
Det er første gang i historien – hverken før eller etter, at jeg har hatt stopp i hvert eneste busstopp mellom Grimstad og Fevik, og politiet stod bak å ventet.på hvert eneste av dem.
Til og med enkelte av passasjerene kommenterte dette med hverandre, uten å vite hvorfor.
Jeg sa ingenting.
Da jeg kom til Fevik ringte patruljen som lå på hjul bak meg – for å spørre om jeg ville ha følge av dem lengre?
Jeg takket for samarbeidet og takket for den velvilje de viste meg.
De snudde, og jeg fortsatte mot Arendal – med en god følelse av å ha fått denne gode hjelpen.
Tenkte også på patruljen som tok i mot disse tablettene på veien bort, fantastisk å merke at ringer man, så kommer dem.
Vet bare at hadde en av de som er avhengig av slikt stoff – hørt at jeg hadde gitt dette til politiet, så vet jeg ikke hva denne karen er kabal til å gjøre!
For jeg har blitt slått av en rusa person før!
Med balltre, og da fikk jeg brudd i kinnet to steder.
Og munnen låste seg, og det var kun flytende mat jeg kunne få i meg i en god stund fremover.
Den smerten ønsket jeg ikke å ha igjen.
Heldigvis så er ikke slike episoder hverdagskost.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
