Som du sikkert skjønner, så gjør jeg jo noen feil jeg også!
Både i privaten og som bussjåfør.
Man kan leve i trua om at en dag så opphører dem, men inntil videre så gjøres det noen tabber.
Her får du en av dem.
Jeg hadde delt-skift, dvs fri midt på dagen.
Kjørte da en kombivogn, der halve bussen bestod av 31 seter for passasjerer, mens den andre delen bestod av lasterom – med lift.
Jeg hadde en dag gjort avtale med en under-transportør om at de kunne sette inn varer i bussen mens jeg var hjemme i pausen.
Da jeg kom på jobb igjen så jeg at varene stemte med fraktbrev og at varene og lasten var fint plassert og stroppa fast.
Men jeg la merke til at et enkelt malingspann stod alene på en pall, dog med plast rundt.
Tenkte at – har de før meg hatt det slik, ja da kan vel jeg fortsette – uten å være bekymret for at spannet skulle kante.
Jeg kjørte flere kilometer uten problem, men i noen svinger hørte jeg en lyd jeg helst ikke ville høre.
Tanken på malingspannet kom meg fort i hu kan du si.
Stoppet bussen i ei egna lomme og sjekket dette – men lukket liften fort igjen!
Da fikk jeg se maling komme i mot meg i bølger, og jeg fikk lukka liften fort igjen før dette kom ut i fullt trykk.
Visste jo at dette ville dryppe, men om jeg fikk opp farten ville dryppene bli fint fordelt oppover tenkte jeg.
Jeg overlot problemet til min kollega som jeg skulle bytte buss med lengre oppe, og sa hvordan situasjonen var.
For vi overtok alltid hverandres buss om morgenen og på ettermiddagen, så dette var helt normalt.
Han skjønte problemstillingen via telefon, det samme gjorde heldigvis min sjef.
Selv om dette var maling som trengte seg nedover i sveiser og i gulv, så var jo ikke dette gjort med vilje.
Du kan si jeg innså fort at jeg burde nok ha plassert dette spannet med hvit-maling på et tryggere sted.
Jeg fikk høre noe senere at da min kollega kom opp i de indre bygder med bussen – ringte han til en felles kollega for å få litt hjelp.
Denne felles kollegaen var da tilfeldigvis på en bensinstasjon som snart bussen skulle passere.
Han som overtok bussen min sier:- Da kan du snart se ut av vinduet på bensinstasjonen, for nå kommer jeg med en av de hvite busser!
Fikk høre at de begge smilte litt da.
Jeg kunne ikke annet en å smile selv da jeg hørte hvordan mine kollegaer tok det.
Og jeg er takknemlig for at det hele var vannbasert maling.
Så etter mye spyling fra gode kollegaer – så ble bussen vår fin igjen.
Vil ikke påstå at dette var gøy, men lærerikt!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
