For noen år siden hadde jeg med meg en ung skolegutt, Toralf.
Toralf var utadvent og blid, og vi hadde mange koselige turer sammen i bussen – til og fra skolen.
Samtidig hadde vi med oss ei jente, Camilla – som den gangen gikk på videregående skole.
De to fikk også god kontakt, og vi tre satt ofte sammen å delte gode samtaler foran i bussen.
Gode samtaler ble utveksla nesten hver morgen under det skoleåret.
Toralf hadde jeg med meg igjen mange år etter dette.
Da i voksen alder – på en enkel tur – kunne vi igjen sitte å mimre fra den gangen han pendla fast til og fra skolen.
Og jeg ble overrasket over hvilket minne som satt sterkest hos Toralf, etter alle disse åra som var gått.
Toralf spør: – Kan du huske, Camilla?
– Ja, det gjør jeg!
– Vet du hva Camilla gjorde, og som jeg aldri kan glemme, Alf Otto?
– En dag kjøpte Camilla to kjærligheter på pinne til meg, og det for egne penger! – la han til.
Etter alle disse årene var det, Camilla, og denne handlingen som Camilla gjorde som Toralf husket best.
Det var det han ville nevne konkret, det er litt å tenke på.
Hvor lite som egentlig skal til for å glede et medmenneske!
Utrolig fint å treffe Toralf igjen, og se hvilke verdier i livet som han hadde tatt vare på.
Tenk at to kjærligheter på pinne kunne bli til et så stort og uventa lyspunkt i hverdagen for denne skolegutten.
Og at det ble til så gode minner for livet.
Tror ikke at Camilla visste det da hvor mye dette ville bety for Toralf.
Jeg vet at Camilla var også raus med gode ord, så han hadde nok en grunn for å huske denne jenta og hennes gode gjerning.
Camilla har fått rede på dette i ettertid, fordi jeg syntes hun skulle få den tilbakemeldingen.
Takknemlig.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
