Jeg vil gjerne fortelle litt til fra samtalene med lensmann, Per.
Som jeg sa i et tidligere blogginnlegg forrige helg så satt han ofte på med meg nedover til byen.
Han satt ofte foran hos meg og vi kunne få mange gode samtaler på turen nedover.
Dette er buss med intern nr: 137 som jeg ofte kjørte i helgene da jeg kjørte i Telemark Bilruter. En MAN fra år 1993 – god å kjøre.
Jeg blir ydmyk når en person som han forteller litt fra sin hverdag, både som medmenneske og som politi.
Per fikk oppgaven med å sitte bak hos en fange som skulle transporteres til Skien kretsfengsel.
Fangen hadde ikke så mye godt å si på turen.
Politietaten fikk sitt pass påskrevet, både inne i boka og utenpå – det var liksom banning og gørr som kom ut av den munnen.
Jeg vil tro at lensmann, Per kunne hatt lyst til å ta et hardt grep om han og sagt noen ord til hans fornuft.
Man skal ha visdom og stor tålmodighet når slike folk skal hanskes med.
Når fangen var vel fremme i sin ventende celle og døra skulle låses fikk lensmannen en setning som var uventa.
Da sa fangen: – Jeg ønsker deg god tur tilbake, Per! – og gav Per tommel opp.
Det var som han takket for turen, for samtalene og for tålmodigheten til Per.
Fangen var rolig, det var liksom ikke den samme opprørske personen som nå gikk bak lås og slå.
For meg ble dette også en historie til ettertanke.
Jeg håper jeg også kan vise den type ro og omtanke som lensmannen gjorde i min hverdag.
Ikke alle er fanget og skal til et fengsel, men der er nok de som er fanget i feil selvbilde og sliter med usynlige ting i hverdagen.
Av og til kan et smil og et “Hei” fra deg og meg være med på å oppmuntre den man har rundt seg og som kanskje sliter, som kanskje er fanget i sin egen celle.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
