countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

En eldre mann kom inn i bussen, snakket gebrokkent norsk og løste billett til ønsket ankomststed.

Det fine var at han satte seg ned foran hos meg.

Vi fikk god kontakt og han fortalte meg at det var nå første gang på mange ti-talls år at han nå skulle besøke sitt barndomshjem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Passasjeren fortalte videre at han dro til sjøs som 16 åring, og han hadde ikke sett hjemmet eller satt sin fot på norsk jord siden da!

Ikke fikk han oppleve sine foreldres bortgang, ikke sine søsken som giftet seg, men nå var det for han tiden til å mimre.

Noe av det første han spurte meg om var:- Har dere solo-brus fremdeles?

Det var brusen han husket som liten gutt.

Jeg ble noe tankefull, tenkte på alt han hadde gått glipp av, ikke minst hva hans familie hadde mistet av verdifull tid sammen.

Men samtidig interessant å høre de planene han hadde fått til på den andre siden av jordkloden – der han hadde sitt og sine.

Det er ikke hverdagskost å få slik informasjon på en buss.

Oppveksten er med å preger en som person, også denne karen hadde fått merke det.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En bil kjørte forbi meg da jeg holdt på å klargjøre campingvogna her hjemme på Vegårshei.

Da sjåføren fikk se meg – rygga han tilbake!

Han sveiva ned sitt vindu, og ut strakk han frem sin hånd og sier:- Takk for sist, er ikke du Alf Otto Rugnes?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Jo, det stemmer! – svarte jeg noe undrende.

Han sier videre: – Du er bussjåfør!

Jeg kjenner ikke mannen igjen, selv om jeg ser at der er noe kjent – har sett han før liksom, men ikke noe mer enn det.

Men jeg ble veldig overrasket over hvor mye han kjente til meg.

– Jeg satt på med deg til Kristiansand, Alf Otto, og den turen gjorde så inntrykk!

– Kommer aldri til å glemme den turen i bussen! – sa han.

Jeg ble jo litt nysgjerrig på hva jeg nå hadde stelt i stand.

– Du snakket så godt om bygda di, Vegårshei!

Og han kunne videre fortelle at nå hadde de kjøpt hytte oppe ved fjorden her på Vegårshei.

– Ja da er det vel på tide at dere flytter opp permanent? – svarte jeg litt spøkefullt.

Jeg kunne ikke dy meg.

Og tanken var ikke ukjent for han, for det var tydelig at han og familien trivdes her oppe.

Jeg ble veldig imponert over at han husket meg fra tiden på TIMEkspressen, og hele navnet mitt husket han også.

At en god samtale skulle gi slike gode resultater – selv etter så mange år.

Dette er ikke ment som skryt, men det utrolig hva en god samtale om noe som betyr noe for en – hva det virkelig kan utrette!

Og hvilken hukommelse enkelte mennesker har, selv uten den daglige kontakten.

Men det er vel slik for oss alle – at det som betyr noe, det som er viktig for en, det er vel det som ofte blir ens samtaleemne.

Jeg trives iallefall her på Vegårshei.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kjørte litt før de andre bort til skolen for å hente elevene.

Det resulterte i at jeg fikk litt god tid før skoleelevene mine kom.

Da jeg satt der alene – kom der en gruppe elever som skulle videre med en kollega av meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk bare så lyst til å gå ut av bussen – bare for å være sammen med dem, og for å slå av en prat.

Som bussjåfør i noen få år – så har jeg kjørt en del ungdommer gjennom tidene, og noen har nok måtte ta samme år om igjen, dessverre!

Det kan ha vært av forskjellige årsaker.

Noen har gitt litt blaffen, kanskje forsovet seg for mange ganger, og andre tok feil valg av linje og måtte ta skoleåret om igjen.

Fikk god kontakt med dem som stod der, og vi snakket sammen en god stund.

Avsluttet med å si til dem: – Gjør deres beste dette skoleåret, dette året får dere ikke igjen!

Akkurat da kom der et lite skrall ev et torden, og den ene eleven kommenterte nettopp det.

Det ble som en under-liner av det jeg hadde sagt til dem.

Takket etter hvert for praten og ønsket dem god helg.

I det jeg gikk inn i bussen min igjen fikk jeg høre: – Sjåfør, ha en fantastisk helg du også! – og tommel opp.

Håper at denne opplevelsen, de ordene jeg gav dem ble til nytte.

Kanskje vil noen av dem huske det, og gjøre sitt beste!

Det gledet meg veldig å få noen minutter sammen med dem!

– Gjør ditt beste, dette året får dere ikke igjen!

Slik sett gjelder det oss alle!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En liten gutt kom inn i bussen, og jeg spurte han: – Hvor skal du, min venn?

Da han hadde tenkt seg godt om svarer han: – Jeg skal av med den grønne postkassa, den som har tre tall på utsiden!

Barn er noen fine folk du.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av mine yngre passasjerer kunne berolige meg med at nå var ikke hennes mor politi lenger.

Så nå trengte jeg ikke være redd henne mer.

Godt å vite – selv om jeg ikke vet hvem hennes mor er.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fint når barna har omsorg for meg.

Bare å takke for omtanke.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det hender at enkelte kommer inn i bussen å spør: – Hvor mye koster det, eller hvor mye skal du ha?

Og da må jeg som regel svare: – Ja si det, hm..det kommer an på hvor langt du skal!

Andre kan si: – Jeg skal ha en billett til Arendal! – og så står vi allerede i Arendal.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da kan kanskje svaret bli: – Det blir ikke lange turen, og siden det er deg skal du slippe å betale!

Gir dem et smil, og de skjønner fort at de sa feil destinasjon.

Hadde med en annen kar som skulle betale for sin billett, og på lommeboksa hans stod det “Øystein”

Er de ungdommelige og tåler en spøk – så er det stor fare for at jeg benytter den muligheten.

Jeg gav han billett, og i det han fikk vekslepengene sa jeg til han: – Vær så god, Øystein!

La til selve navnet hans, og satset på at han brukte sin egen lommebok.

Hadde jo vært flaut om han lånte lommeboka til faren sin, liksom.

Da senka han brillene, og spurte litt undrende, men smilende: – Kjenner vi to hverandre!

Der er også de som snakker i mobil når de kommer inn i bussen – i det de bruker sitt månedskort i leseren min.

Av og til sier jeg: – Du må hilse!

Og som regel så gjør de det, og får ofte høre: – Skulle hilse tilbake, sjåfør!

Der var en som skulle si “ha det bra” til meg.

Men denne karen hadde en ny vri, og som gjorde inntrykk – i det han tok farvel.

Han sa: – Ha en fin dag, full av glede! – og det med en Kristiansand-dialekt som jeg enda liksom kan høre i det fjerne.

Det er mange år siden, men enda så sitter den.

Prøv å si den setningen du også neste gang du tar farvel med en person.

Det vil gjøre inntrykk!

Jeg er veldig takknemlig for mitt yrke som bussjåfør.

Og gleder meg over hver eneste dag jeg får treffe så mange koselige mennesker og gode kollegaer.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En eldre passasjer var så overgitt på all den elendigheten som der var i denne verden.

Krig, sult og det som verre var – det var ikke måte på hvor fælt det var.

Jeg var jo enig i det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men jeg måtte flire litt for meg selv da han skulle gi geriljasoldater mye av skylden.

For da sier han: Ja du – det er ikke bare med de gorilla-soldatene, du!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg hadde jeg med meg en noe brisen passasjer en dag.

Han kjøpte billett i Arendal.

Passasjeren skulle reise til Kristiansand, sa han, og det var mellom de to byene han fikk billett.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var på en av de tidligste avgangene i den retningen, så vi var begge to tidlig oppe den dagen.

Da vi var vel fremme i Kristiansand – sto mannen i midtgangen å skuet utover mot Color Line.

Da sier han: – Hvor er vi nå?

– Jo, vi er fremme i Kristiansand – skal jeg hjelpe deg?

Men den hjelpen hadde han visst ikke bruk for, selv om han vaiet i vinden.

Men da jeg skjønte at han sin tid gikk mye saktere enn min – hjalp jeg han ut.

Fikk forklart han på en fin måte at bussen skulle klargjøres for returen.

Vel ute stiller han meg det underligste spørsmålet: – Kan du si meg, sjåfør!

– Hvor står Sørlandsekspressen til Oslo?

Det var enkelt å vise han, for den bussen stod rett bak min buss i Kristiansand.

Ikke alle som tar seg en såpass lang ekstratur – og i feil retning – og så tidlig – når de først skal ut å reise såpass langt.

Det er det vi kaller ekstra gode kunder.

Viktig å unne seg litt ekstra!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

For noen år siden hadde jeg med meg en ung skolegutt, Toralf.

Toralf var utadvent og blid, og vi hadde mange koselige turer sammen i bussen – til og fra skolen.

Samtidig hadde vi med oss ei jente, Camilla – som den gangen gikk på videregående skole.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De to fikk også god kontakt, og vi tre satt ofte sammen å delte gode samtaler foran i bussen.

Gode samtaler ble utveksla nesten hver morgen under det skoleåret.

Toralf hadde jeg med meg igjen mange år etter dette.

Da i voksen alder – på en enkel tur – kunne vi igjen sitte å mimre fra den gangen han pendla fast til og fra skolen.

Og jeg ble overrasket over hvilket minne som satt sterkest hos Toralf, etter alle disse åra som var gått.

Toralf spør: – Kan du huske, Camilla?

– Ja, det gjør jeg!

– Vet du hva Camilla gjorde, og som jeg aldri kan glemme, Alf Otto?

– En dag kjøpte Camilla to kjærligheter på pinne til meg, og det for egne penger! – la han til.

Etter alle disse årene var det, Camilla, og denne handlingen som Camilla gjorde som Toralf husket best.

Det var det han ville nevne konkret, det er litt å tenke på.

Hvor lite som egentlig skal til for å glede et medmenneske!

Utrolig fint å treffe Toralf igjen, og se hvilke verdier i livet som han hadde tatt vare på.

Tenk at to kjærligheter på pinne kunne bli til et så stort og uventa lyspunkt i hverdagen for denne skolegutten.

Og at det ble til så gode minner for livet.

Tror ikke at Camilla visste det da hvor mye dette ville bety for Toralf.

Jeg vet at Camilla var også raus med gode ord, så han hadde nok en grunn for å huske denne jenta og hennes gode gjerning.

Camilla har fått rede på dette i ettertid, fordi jeg syntes hun skulle få den tilbakemeldingen.

Takknemlig.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er vel slik for de fleste av oss at – det som kommer inn – det må også ut!

En av min faste passasjerer hadde et stort ønske om å få gjort et lite ærend i veikanten.

Han var litt brisen, for hadde en del flytende innabords, og han hadde et stort ønske om få gjort noe med det, og det nå!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg stoppet på landeveien, på ei lang slette.

Det var mørkt og kaldt, men han både ville og måtte ut, og ble liksom borte – ute av synsvinkelen.

Ikke det at vi alle måtte se på, men – jeg venta utrolig lenge!

Lurte nesten på om han hadde stukket av.

Når han endelig kom tilbake – var han veldig takknemlig og fornøyd.

Han sitt ærend var unnagjort, det kunne man nesten se.

Men da hadde også alarmen gått for en til i bussen – og som også lurte på om han kunne få lov å få lufta “bassen” litt.

En gjør mye for å slippe slikt flytende tømt inne i selve bussen.

Kunne jo ikke gjøre forskjell.

Jeg har tenkt litt på det i ettertid: – Hvorfor gikk dem ikke samtidig?

Og spesielt når de begge hadde så mye på tanken!

For den andre brukte også lang tid!

Av og til er der en grunn for at bussen er forsinket.

Det ble en god stemning i bussen når begge var ferdige, og vi alle kunne fortsette til vår destinasjon.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto