Det hender at enkelte kommer inn i bussen å spør: – Hvor mye koster det, eller hvor mye skal du ha?
Og da må jeg som regel svare: – Ja si det, hm..det kommer an på hvor langt du skal!
Andre kan si: – Jeg skal ha en billett til Arendal! – og så står vi allerede i Arendal.
Da kan kanskje svaret bli: – Det blir ikke lange turen, og siden det er deg skal du slippe å betale!
Gir dem et smil, og de skjønner fort at de sa feil destinasjon.
Hadde med en annen kar som skulle betale for sin billett, og på lommeboksa hans stod det “Øystein”
Er de ungdommelige og tåler en spøk – så er det stor fare for at jeg benytter den muligheten.
Jeg gav han billett, og i det han fikk vekslepengene sa jeg til han: – Vær så god, Øystein!
La til selve navnet hans, og satset på at han brukte sin egen lommebok.
Hadde jo vært flaut om han lånte lommeboka til faren sin, liksom.
Da senka han brillene, og spurte litt undrende, men smilende: – Kjenner vi to hverandre!
Der er også de som snakker i mobil når de kommer inn i bussen – i det de bruker sitt månedskort i leseren min.
Av og til sier jeg: – Du må hilse!
Og som regel så gjør de det, og får ofte høre: – Skulle hilse tilbake, sjåfør!
Der var en som skulle si “ha det bra” til meg.
Men denne karen hadde en ny vri, og som gjorde inntrykk – i det han tok farvel.
Han sa: – Ha en fin dag, full av glede! – og det med en Kristiansand-dialekt som jeg enda liksom kan høre i det fjerne.
Det er mange år siden, men enda så sitter den.
Prøv å si den setningen du også neste gang du tar farvel med en person.
Det vil gjøre inntrykk!
Jeg er veldig takknemlig for mitt yrke som bussjåfør.
Og gleder meg over hver eneste dag jeg får treffe så mange koselige mennesker og gode kollegaer.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto