Bussen hadde fylt seg opp med reiseklare passasjerer i Arendal.

Og rett foran bussen sto der et meget nyforelsket par å klinte.

De oppdaget ikke i den intense romansen at hele bussen var dems tilskuere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men da jeg vridde på nøkkelen og startet motoren, ja da gikk det opp for dem begge – hvilke instruktører de hadde vært for oss som så på.

Gutten gapet som om han hadde falt ned fra månen, og jenta – ja hun fikk lik farge i ansiktet som på den røde genseren sin.

Det ble en brå slutt på den lidenskapelige tonen dem i mellom.

Du kan si de flytta seg rimelig fort da bussen startet.

Det ble mange smil for de som fikk dette med seg.

Og i skrivende stund kan jeg ikke annet enn å smile igjen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Stort sett skal de jeg har med meg på bussen av sted for å gjøre ærend, treffe noen eller bruke tiden på cafè.

En dag hadde jeg med meg en person som kom på i Kristiansand.

Hun skulle reise 50 km – helst 52 kilometer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Jaha! – svarte jeg.

Normalt har de reisende et stedsnavn de skal til.

Oppgir aldri antall kilometer de skal reise, så den var ny for meg.

– Da blir det Grimstad! – og personen betalte for en slik billett.

Da vi kom til Sørlandssenteret spurte passajeren hvor langt vi hadde kjørt, og hvor langt det var igjen.

Jeg svarte på det, og sa vi hadde et godt stykke igjen.

Var jo sikker på at vedkommende ville dra såpass langt som billetten var gyldig.

Da vi nærmet oss Lillesand kom samme spørsmål igjen: – Hvor langt har vi kjørt, hvor langt i kilometer er det igjen?

– Skal du møte noen? – spurte jeg.

– Nei! – svarte denne passasjeren.

– Jeg skal av når vi har kjørt 25 kilometer!

Ups, tenkte jeg, da blir det avstigning på første stopp, og vedkommende gikk av i Lillesand.

Hun hadde jo egentlig billett helt frem til Grimstad, men valgte å gå av bussen lenge før.

Tilfeldigvis ringte min kollega som var på vei i motsatt retning ifbm noe annet.

Han ringte rett etter hennes avstigning hos meg, og jeg lurte på om han fikk på samme passasjer som jeg for kort tid siden hadde sluppet av.

– Jada!

Og igjen spurte denne passasjeren – da til min kollega: – Hvor langt er det til Kristiansand – altså i retur?

Det viste seg at denne personen måtte visst dra en viss lengde pga en faste som pågikk i sin religion.

Har aldri i livet hatt slike spørsmål før, og der svarene skal oppgis i kilometer – og på engelsk da gitt.

Så det ble en litt dyr tur for vedkommende for å få unnagjort sin faste.

For første billett kunne jo blitt brukt helt til Grimstad – ikke visste jeg at de 50 km var for tur og retur til sammen.

Og den gangen kunne man ikke bruke billetten som returbillett.

Så da var det å kjøpe ny billett av min kollega – for turen tilbake til Kristiansand igjen.

I skrivende stund kan slike reisende bruke samme billett i retur også, uten ekstra kostnad.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hadde med meg en skiftleder for en av distriktenes fast-food restauranter på bussen.

Og han kunne fortelle at han for en kort stund siden hadde hatt en travel dag.

Enormt mye å gjøre.

Mye stress, og enkelte ting gikk kanskje ikke helt etter hans ønske denne dagen.

Plutselig fikk han se ei lita jente på rundt 5 år.

Så skjønn, med blå tindrende øyne, og rundt munnen hadde hun et stort smil.

Et smil som fikk skiftlederen til å fatte mot midt i sitt strev.

Tenk så glad hun ble for sin mat og selvvalgte leke.

Skiftlederen sa til meg: – Det nydelige smilet fra denne lille jenta – det reddet dagen min – helt sant!

– Det reddet dagen min! – gjentok han.

Det var betaling godt nok for han, såpass at en skjønner at ens innsats betyr noe for noen.

Ikke alltid så mye som skal til, kanskje bare et klapp på skuldra, et lite smil – kan gjøre andre glad.

Takknemlig for at han delte sin opplevelse med meg.

Det gjorde min dag også fin.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg må innrømme at jeg har et yrke jeg er stolt av og trives med.

Men for en kort stund siden fikk jeg på ei jente av utenlandsk opprinnelse.

Hun satte seg foran, hun var først ombord, og vi pratet som om vi hadde kjent hverandre bestandig.

Snakket godt norsk, og hun fortalte om hvor nær hun var med å drukne i sitt hjemland.

Hun fortalte videre om en streng oppvekst, med mye juling og hard disiplin.

Jeg ble litt satt ut der jeg satt i min førerstol.

Tross sin oppvekst gikk hun nå med store planer for fremtiden.

Og hun hadde en så fin utstråling på tross av dette – og som gjorde sterkt inntrykk på meg.

For utad kunne man ikke merke noe til hennes fortid.

Men jeg må innrømme at jeg merket det enormt da hun fortalte om sin far.

Enda verre ble det for meg når jeg hørte at han hadde besøksforbud.

Det var sikkert for en grunn, men den snakket vi ikke mere om.

Som far selv kjente jeg meg fattig på farens vegne – uten å kjenne han.

Og beriket som får ta del i mine egne barns liv og utvikling.

Få høre dems fremtidsplaner liksom.

Og ekstra stas er det når en av mine sier: – Pappa, hva mener du?

Det er ikke en selvfølge skjønner jeg.

Viktig å glede seg over de små og store øyeblikk i ens hverdag.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vi nærmet oss Arendal by.

Den gangen hadde jeg litt informasjon ang viktige korrespondanser over høgtaleren.

Da jeg var ferdig med dette – reiste det seg en noe brisen passasjer seg opp .

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du kan si han trengte ikke mikrofon.

Med klar og høy røst kunne han informere: – Og Polet åpner kl 10!

Så da fikk mine passasjerer de opplysninger som skulle være verdt å vite, inkl når Vinmonopolet åpnet.

En beskjed som tydelgvis i flg han selv var viktig å gi sine medreisende.

Det ble en god latter i bussen, og det liker jeg.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hadde med en ung, glad og veloppdratt gutt – som jeg kom i prat med på bussen.

Han skulle til sykehuset for en kontroll.

Han kunne fortelle at da han stod til konfirmasjon – så tippet han over ved alterringen i kirken.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Legene fant da ut at noe var galt med hjerte hans.

Planene om moped for konfirmasjonspengene, og videre nå om billappen gikk dermed i vasken.

Som 18 åring fikk han implantert en hjertestarter, og den fikk han bruk for kunne han fortelle.

For noe senere – da fikk han hjerteinfarkt, og han fikk hjelp av sin implanterte hjertestarter.

Han sa: – Jeg må innrømme det er leit, å se andre ungdommer kjøre sin egen bil, se dem dra sammen med venner – uten at jeg har den muligheten enda, men slik er det!

Da mente han å kjøre selv, i sin egen bil – slik alle andre gjorde.

– Det med lappen kan jeg til dels fortrenge! – sa han

– Men usikkerheten om jeg har livets rett – det er det verste!

Da han gikk ut snudde han seg mot meg å sa: – Ha en fin tur videre og god helg!

Jeg takket for det, og ønsket han det samme.

Jeg ble rørt – for den livsgleden han hadde på tross av alt dette.

Humøret og evnen til å oppmuntre andre – og da å vite hvilke plager han egentlig har.

Ja da har en nok litt å lære.

En bør nok alle bli flinkere til å være takknemlig.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En passasjer trodde for en tid tilbake at han kunne bruke sitt frikort på bussen.

Hadde det bare vært en slik fribillett som vi ansatte får fra selskapet!

Men nei, – dette frikortet som han prøvde seg med er ment for å bruke innen helsevesenet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som når en skal til lege, og når en skal ha medisiner.

For det er jo et frikort – det hadde han rett i.

Kunne ikke annet en å smile.

Opplever ikke slike ting hver dag.

Han skal ha poeng for forsøket.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto