Gutten med setebelte

Når vi drar fra en skole sier vi ofte til skolebarna at de må være flinke med å sette på seg sitt setebelte.

Og på en av turene – så jeg snudde meg til en av guttene foran å sa at: – Det gjelder deg også!

– Jaja, det skal jeg ordne! svarte gutten, med et glimt i øye.

Kikka bort etter en stund, og det så ut som om alt var greit.

Da jeg litt senere så bort på samme gutten – satt han litt merkelig.

Han holdt over selve beltefeste.

– Har du setebelte på, gutten min? – spurte jeg.

– Åååh, altså, belte er ikke helt på plass enda!

Han var iallefall ærlig.

Gutten blunka til meg i det det sa “klikk” i beltespenna.

De er flotte og smarte i den alderen.

Kan av og til være lurt å ta en stikkprøve.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En hyllest

En dag jeg kjørte skoleelever til bading.

Og vel hjemme etter endt tur – så stod der en god del folk der – der vi skulle kjøre inn på parkeringsplassen ved skolen.

Rett før jeg fikk stoppet bussen – reiste den ene gutten seg, og sier forventningsfullt og slagferdig: – Jaha , er de kommet for å hylle oss?

Han hadde sikkert gjort en hederlig innsats i bassenget, og kunne sikkert tenkt seg litt hyllest ved sin ankomst.

Jeg måtte smile.

For han var bare så utrolig rask og slagferdig.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

God selvtillit

En ung skolegutt kom inn i bussen en dag.

Humørfylt, sveisen og med en setning jeg aldri kommer til å glemme.

Han sa: – Jeg er så populær i klassa – at jeg føler det på meg at jeg snart får en nuss fra en av jentene!

Godt der finnes noen av de som har god tro på seg selv.

Og stas for meg å få slike humørfylte personer ombord.

De sprer glede og stemning.

Det gjør hverdagen min glad og munter.

Jeg fikk aldri vite om hans følelser og tro på en nuss – slo til, dessverre.

Man kan bare ane hva utfallet ble.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

På overnatting

En dag fikk jeg et direkte spørsmål fra ei jente med ledsager.

Og hun var ikke lavmelt kan du si.

– Sjåfør, har du noen gang overnattet hos noen?

Der var nok flere i bussen som måtte se litt ekstra godt etter, for det er ikke et vanlig spørsmål å få for en bussjåfør.

Og jeg svarte: – Ja, det har jeg!

Måtte jo være ærlig og høflig, men må innrømme at jeg lurte veldig på hvorfor hun lurte på det.

– Vi har bla familie, samt noen gode venner på Vestlandet, så der har jeg overnattet!

Hun sa noe etterpå jeg ikke hørte – noe mumling.

Men da var der ei eldre dame lengre fremme som kunne videreformidle det jeg ikke fikk med meg.

– Hun sa det, sjåfør, at du kunne overnatte hos henne!

Og hele bussen smilte, det gjorde hun selv også.

I respekt til hennes tilstand og hvor alvorlig hun kanskje mente det – så svarte jeg bare: – Du har et gjestfritt hjerte.

Ikke hverdagskost å bli invitert av en person man ikke kjenner.

Uansett, viktig å vise respekt.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Normal bæsj

Ei lita jente stod ved vegen en dag og sa: – Jeg skal ikke være med bussen i dag – jeg er syk!

– Å, er du det?

– Og så er du ute – er det lurt? – svarte jeg.

– Ja! – sier hun.

– Jeg har bare hatt diaré!

I det jeg skal til å kjøre videre med bussen – sier hun: – Men jeg har normal bæsj nå!

– Jeg skal på skolen i morgen! – og så vinket hun meg av gårde.

Ja ja, da fikk vi den oppdaterte journalen.

Ikke alle som står langs veien så tidlig på morgenen.

Iallefall ikke for å oppdatere sin bussjåfør om slikt.

Hun kunne jo sovet mye lengre kan du vite.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Takk for sist

En passasjer kom inn i bussen, og jeg visste hvor personen skulle hen.

Når en kjører en fast rute, så vet man ofte hvor de faste pendlerne skal til.

Så jeg gjorde dermed klar billettmaskinen for riktig billett i forhold til strekningen hans.

I det jeg gjorde dette klart – sa passasjeren: – Hei, takk for sist, det var lenge siden!

– Jo takk, i like måte! – svarte jeg.

Ville jo være høflig.

– Å, nå var du rask, sjåfør!

Jeg skjønte jo fort at denne hilsningen gikk til passasjeren bak meg.

Litt flau ja, men, pytt pytt.

Det ble god en stemning i bussen, og et klapp på skuldra mi.

Neste gang får jeg se litt bedre etter.

Legge bedre merke til å hvem de snakker til – før jeg svarer.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mamma da

På siste tur fra byen kom der to unge mødre og en del barn som sikkert var sine.

De gav uttrykk for at de hadde værte ute å spist, og alle var gode å mette.

Da alle barn og voksne hadde satt seg – sier den ene moren: – Nå er det marsj i seng når vi kommer hjem!

Den ene gutten syntes det var en dårlig ide og motsvarer med følgende setning: – Men Mamma da – vi må jo ha kveldsmat!


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto