Bilde som hang på en videregående skole

Jeg har lyst til å fortelle litt om dette bilde jeg deler her.

Det hang i et fellesområde på en videregående skole i distriktet.

En av mine passasjerer som var elev der på den tiden sa til meg at denne tegningen hang der.

Jeg spurte om hun ikke kunne ta en kopi av det til meg, fordi hun sa der var mange treffende detaljer rundt bilde, og da ble jeg nysgjerrig!

Det ble ingen kopi!

Hun kom med selve tegningen i originalversjon – og her er det.

Og som du ser, så fikk jeg dette den 23. mars i 1998.

Så countryekspressen er ikke valgt uten grunn til blogg.

Det ble mye fin musikk når man hadde kun ungdommer ombord.

Og flyet du ser oppe i venstre hjørne har nok litt med min interesse for fly å gjøre.

For om vi var i rute, så hadde vi en fast plass i ruta som vi kunne se om flyet fra Oslo også var i rute.

Flyet kom ofte på samme tid og på samme plass på himmelen – i det de gjorde seg klar for innflygning inn mot Kjevik, ofte i lav høyde.

Det ble tydeligvis en gulerot i seg selv å få med seg i følge denne tegningen.

Utrolig hva disse ungdommene får med seg!

Km og standard bør jeg nok ikke kommentere, tror de må ha skrevet feil.

Kan ikke huske at det gikk så fort!

Det må ha vært flyet de mente!!

Jeg er takknemlig for at jeg fikk tatt vare på denne tegningen.

Og tegningen har hatt en fin plassering gjennom årene på mitt kontor.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Med buss til Russland

Jeg var så heldig å få lov til å bli med på en hjelpesending til Russland for noen år siden.

Vi var 2 busser i følge, 6 sjåfører, der 3 rullerte på kjøringen i hver buss.

Totalt var vi 19 personer i gruppa, fordelt på begge kjønn og alder.

Der vare mange inntrykk å ta med seg på denne turen.

Et var inntrykkene var ei eldre dame som satt under et tre på en rasteplass vi stoppet ved.

Da var vi på vei hjem, og vi skulle snart forlate Russland.

En i gruppa i min buss spurte om ikke vi kunne tømme lommene våre for småpenger og gi til denne dama.

Hun satt der, tigde ikke, men bare satt der på bakken å slappet av.

Hun virket fornøyd, men hun bar preg av et langt og strevsomt liv.

Da hun ser summen av penger bli lagt i sine hender, så er det nesten ubeskrivelig å forklare den gleden hun da viste.

Hun gikk opp på kne, korsa seg, og strakk blikket mot himmelen, bukket og nikket der hun beveget seg på knea fra side til side.

Og med hendene foldet viste hun tydelig tegn til takknemlighet.

Hun hadde vel mer i lommeboka nå enn hva hun hadde hatt på lenge.

Kanskje på tide å ikke ta alt som en selvfølge alltid, men vise takknemlighet over hvor godt man har det.

Som en i gruppen sa før vi kom hjem og gikk hver til oss.

– De skal forbli der, mens vi har valget – til å dra hjem igjen, til overflod av alt.

Det er noe å tenke på, ikke ta alt som en selvfølge!

Men være takknemlig for det man har, og at i vårt land har vi frihet og mange goder.

Tenker ofte på det når jeg kjører i min buss mellom bakker og berg – du så fint og godt man tross alt har det.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto