Det hender at enkelte kommer inn i bussen å spør: – Hvor mye koster det, eller hvor mye skal du ha?

Og da må jeg som regel svare: – Ja si det, hm..det kommer an på hvor langt du skal!

Andre kan si: – Jeg skal ha en billett til Arendal! – og så står vi allerede i Arendal.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Da kan kanskje svaret bli: – Det blir ikke lange turen, og siden det er deg skal du slippe å betale!

Gir dem et smil, og de skjønner fort at de sa feil destinasjon.

Hadde med en annen kar som skulle betale for sin billett, og på lommeboksa hans stod det “Øystein”

Er de ungdommelige og tåler en spøk – så er det stor fare for at jeg benytter den muligheten.

Jeg gav han billett, og i det han fikk vekslepengene sa jeg til han: – Vær så god, Øystein!

La til selve navnet hans, og satset på at han brukte sin egen lommebok.

Hadde jo vært flaut om han lånte lommeboka til faren sin, liksom.

Da senka han brillene, og spurte litt undrende, men smilende: – Kjenner vi to hverandre!

Der er også de som snakker i mobil når de kommer inn i bussen – i det de bruker sitt månedskort i leseren min.

Av og til sier jeg: – Du må hilse!

Og som regel så gjør de det, og får ofte høre: – Skulle hilse tilbake, sjåfør!

Der var en som skulle si “ha det bra” til meg.

Men denne karen hadde en ny vri, og som gjorde inntrykk – i det han tok farvel.

Han sa: – Ha en fin dag, full av glede! – og det med en Kristiansand-dialekt som jeg enda liksom kan høre i det fjerne.

Det er mange år siden, men enda så sitter den.

Prøv å si den setningen du også neste gang du tar farvel med en person.

Det vil gjøre inntrykk!

Jeg er veldig takknemlig for mitt yrke som bussjåfør.

Og gleder meg over hver eneste dag jeg får treffe så mange koselige mennesker og gode kollegaer.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En eldre passasjer var så overgitt på all den elendigheten som der var i denne verden.

Krig, sult og det som verre var – det var ikke måte på hvor fælt det var.

Jeg var jo enig i det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Men jeg måtte flire litt for meg selv da han skulle gi geriljasoldater mye av skylden.

For da sier han: Ja du – det er ikke bare med de gorilla-soldatene, du!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg hadde jeg med meg en noe brisen passasjer en dag.

Han kjøpte billett i Arendal.

Passasjeren skulle reise til Kristiansand, sa han, og det var mellom de to byene han fikk billett.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dette var på en av de tidligste avgangene i den retningen, så vi var begge to tidlig oppe den dagen.

Da vi var vel fremme i Kristiansand – sto mannen i midtgangen å skuet utover mot Color Line.

Da sier han: – Hvor er vi nå?

– Jo, vi er fremme i Kristiansand – skal jeg hjelpe deg?

Men den hjelpen hadde han visst ikke bruk for, selv om han vaiet i vinden.

Men da jeg skjønte at han sin tid gikk mye saktere enn min – hjalp jeg han ut.

Fikk forklart han på en fin måte at bussen skulle klargjøres for returen.

Vel ute stiller han meg det underligste spørsmålet: – Kan du si meg, sjåfør!

– Hvor står Sørlandsekspressen til Oslo?

Det var enkelt å vise han, for den bussen stod rett bak min buss i Kristiansand.

Ikke alle som tar seg en såpass lang ekstratur – og i feil retning – og så tidlig – når de først skal ut å reise såpass langt.

Det er det vi kaller ekstra gode kunder.

Viktig å unne seg litt ekstra!

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

For noen år siden hadde jeg med meg en ung skolegutt, Toralf.

Toralf var utadvent og blid, og vi hadde mange koselige turer sammen i bussen – til og fra skolen.

Samtidig hadde vi med oss ei jente, Camilla – som den gangen gikk på videregående skole.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De to fikk også god kontakt, og vi tre satt ofte sammen å delte gode samtaler foran i bussen.

Gode samtaler ble utveksla nesten hver morgen under det skoleåret.

Toralf hadde jeg med meg igjen mange år etter dette.

Da i voksen alder – på en enkel tur – kunne vi igjen sitte å mimre fra den gangen han pendla fast til og fra skolen.

Og jeg ble overrasket over hvilket minne som satt sterkest hos Toralf, etter alle disse åra som var gått.

Toralf spør: – Kan du huske, Camilla?

– Ja, det gjør jeg!

– Vet du hva Camilla gjorde, og som jeg aldri kan glemme, Alf Otto?

– En dag kjøpte Camilla to kjærligheter på pinne til meg, og det for egne penger! – la han til.

Etter alle disse årene var det, Camilla, og denne handlingen som Camilla gjorde som Toralf husket best.

Det var det han ville nevne konkret, det er litt å tenke på.

Hvor lite som egentlig skal til for å glede et medmenneske!

Utrolig fint å treffe Toralf igjen, og se hvilke verdier i livet som han hadde tatt vare på.

Tenk at to kjærligheter på pinne kunne bli til et så stort og uventa lyspunkt i hverdagen for denne skolegutten.

Og at det ble til så gode minner for livet.

Tror ikke at Camilla visste det da hvor mye dette ville bety for Toralf.

Jeg vet at Camilla var også raus med gode ord, så han hadde nok en grunn for å huske denne jenta og hennes gode gjerning.

Camilla har fått rede på dette i ettertid, fordi jeg syntes hun skulle få den tilbakemeldingen.

Takknemlig.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er vel slik for de fleste av oss at – det som kommer inn – det må også ut!

En av min faste passasjerer hadde et stort ønske om å få gjort et lite ærend i veikanten.

Han var litt brisen, for hadde en del flytende innabords, og han hadde et stort ønske om få gjort noe med det, og det nå!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg stoppet på landeveien, på ei lang slette.

Det var mørkt og kaldt, men han både ville og måtte ut, og ble liksom borte – ute av synsvinkelen.

Ikke det at vi alle måtte se på, men – jeg venta utrolig lenge!

Lurte nesten på om han hadde stukket av.

Når han endelig kom tilbake – var han veldig takknemlig og fornøyd.

Han sitt ærend var unnagjort, det kunne man nesten se.

Men da hadde også alarmen gått for en til i bussen – og som også lurte på om han kunne få lov å få lufta “bassen” litt.

En gjør mye for å slippe slikt flytende tømt inne i selve bussen.

Kunne jo ikke gjøre forskjell.

Jeg har tenkt litt på det i ettertid: – Hvorfor gikk dem ikke samtidig?

Og spesielt når de begge hadde så mye på tanken!

For den andre brukte også lang tid!

Av og til er der en grunn for at bussen er forsinket.

Det ble en god stemning i bussen når begge var ferdige, og vi alle kunne fortsette til vår destinasjon.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En av mine unge passasjerer kunne her om dagen fortelle at nå var kaninen til dem kastrert.

Halen var fjerna, rumpeballene likeså, og hele hullet var sydd igjen!

Dette ble visst gjort så ikke nervecellene skulle komme inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så da skulle en tro at de var på den sikre siden, tror ikke du?

Tviler på at den kaninen får til så mye mer.

Godt jobba.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

For kort tid siden hadde jeg med noen flotte barn.

De skulle hjem fra skolen.

Og vel plassert i sitt sete – stilte jeg dem et spørsmål – nærmere en påstand.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

– Jeg hører at dere er så gode til å synge, kan dere ta en sang for meg?

– Ja, vi går i kor, så hvilken sang vil du høre? – sa den som satt nærmest meg.

Jeg foreslo “Alle fugler små de er”.

Da stappet de fingrene i ørene sine – som om dette var avtalt og godt planlagt, og sang sangen kanon.

Dvs noen begynte å synge – mens de andre venta.

De dro til med å synge når de første var kommet litt uti sangen.

Kjempeflinke var dem til å synge, og de lyste opp med sin tilstedeværelse.

Sangen ble av en eller annen grunn noe lav etterhvert.

Og da de fleste av dem hadde stoppet å synge, lyden var så godt som borte – tok den siste fingrene vekk fra ørene og spurte undrende de andre: – Hvor langt uti sangen er dere kommet?

Koselig med barn som har sangglede, og som ikke er redd for å synge “litt” alene.

Å by litt på seg selv kan man vel kalle det?

Ikke godt å høre om andre synger, når en selv synger av full hals, og på toppen synger med fingrene i ørene kan du skjønne!

Krydder i hverdagen!

Hverdags-gleder på bussen er det uansett.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Har selv vokst opp i en god og trygg familie.

Og nettopp derfor ble dette jeg nå skal fortelle veldig spesielt for meg.

Jeg kjørte nedover fra de indre bygder, solen skinte og det var en god stemning i bussen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Telefonen ringte, og en herrestemme spør om Tomine er ombord.

Et øyeblikk, svarte jeg.

Jeg tok mikrofonen får å sjekke, og en dame bak i bussen svarte med rusten røst:- Det er meg, – jeg er her!.

Dette var på den tiden der mobiltelefonene stod fastmontert, ingen påbud om handsfree, og den som fikk telefon måtte frem for å svare.

Tomine tok røret – hun fikk tydeligvis høre en kjent stemme – for ble hun stille, overrasket og glad, ja tårene rant nedover hennes kinn.

Det var hennes sønn som ringte kunne hun fortelle, og han hadde funnet rett buss og rett telefon for å kunne nå sin mor.

Da samtalen var over, tårene var tørket – fikk jeg høre etterpå at han ringte for å si at han var glad i henne!

Og han ville også ønske henne god tur til Israel.

Det å se hvordan denne samtalen gledet henne, at sønnen ringte fra nordsjøen, – det gjorde sterkt inntrykk på meg og på flere i bussen.

Tenk, han der ute husket på at nettopp denne dagen så skulle hans mor på tur og trengte mest sannsynlig en liten oppmuntring på reisen.

Det kaller jeg omtenksomhet og kjærlighet i praksis.

I dag er Tomine gått bort har jeg fått vite, men minnene etter henne og denne turen lever fortsatt hos meg.

Det er viktig å bruke litt tid til å verdsette de små og store øyeblikk i ens hverdag.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I bussen så frakter jeg passasjerer i alle aldre.

Og her om dagen hadde jeg med ei jente på, og som gikk i andre klasse.

Etter at hun hadde fundert litt – og det uten sammenheng i praten ellers, sier hun: – Jeg gruer meg til jeg skal føde!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg måtte smile litt der jeg satt i min førerstol og berolige henne med å si: – Det er nå heldigvis en stund til!

Underlig hva de barna kan gruble på og bekymre seg for.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg spurte ungene i bussen om de visste hvor vi var henne!

– Å ja! – kom det fra en rask og snartenkt guttunge.

– Vi kommer til Forferdelig!

Og det stemte jo.

Vi kjørte jo ned bakken mot Søndeled, så slik sett hadde han jo rett.

Ordene betyr vel det samme.

At det går an å komme på det.

Fantastisk.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto