Der skulle jeg selv overnatte, slik som resten av gruppa jeg hadde hatt med meg den dagen.
På vei dit fikk jeg telefon fra operatøren jeg kjørte for – om jeg kunne hente neste gruppe noe tidligere enn avtalt – neste dag!
De skulle hentes inne i selve byen, altså på et annet hotell.
Klart jeg kunne det, selv om det var gørrtidlig.
Da jeg var på vei til hotellrommet mitt – spør jeg i resepsjonen når frokosten var i morgen tidlig.
Fikk beskjed om at den var litt senere enn at jeg ville rekke den dagen derpå.
Jeg fikk tilbud om at de kunne smøre ei matpakke, men at det ville koste – siden jeg skulle ha den utenom åpningstidene.
Kunne ikke dy meg så jeg svarte at: – Dette fikk vi inkludert når jeg kjørte overnatting til Oslo.
– Også der hadde vi avganger som gjorde at vi ikke rakk frokostene på grunn av åpningstidene, og det var samme hotellkjede!
Men de kunne ikke gi meg den “for free”
Da takket jeg nei!
For da ville jeg heller kjøpe noe mat en annen plass og på et tidspunkt som var mer humant.
Dagen etter så leverer jeg min rom-nøkkel og takker for oppholdet.
Sa til den samme personen i resepsjonen at jeg synes det var rart at man skulle betale for en frokost som normalt er inkludert, og la til at jeg hadde gullkort.
Det hadde jeg på den tiden, men ville ikke si det kvelden før.
Ville heller se om de var generøse.
Hun fikk litt å tenke på tror jeg, for da holdt hun seg for munnen og måpa.
Jeg blunket til henne, smilte og ønsket henne en god dag.
Da jeg etter kort tids kjøring ankommer det andre hotellet inne i byen, får jeg se at den nye gruppa ikke var helt klar.
Inne ved denne resepsjonen får jeg høre at de skal bestille frokostpakker til min nye gruppe, også dette er utenlandske turister.
Jeg spør om han kan bestille en frokostpakke ekstra, for der var jeg innstilt på å måtte betale for føden.
Jeg gjorde meg klar til å betale, men nei.
De skulle han ikke ha noe for den.
– Men, jeg har ikke lagt her, så jeg vil gjerne få betalt!
Nei, den skal du ha! – var svaret jeg fikk.
Etter hvert kom den nye reiselederen ut og vi hilste på hverandre.
Vi gikk inn å satt oss, og samtalte litt om dagens program og gjøremål.
Vi begge tok oss litt mat, kaffe, ja vi tok frokosten sammen.
Forskjellen var at jeg hadde ikke lagt der, slik som hun hadde gjort.
Jeg tok en frokost jeg ikke hadde rett på, følte meg litt som en tyv.
Etter endt frokost – gikk jeg igjen tilbake til resepsjonen og fortalte om mitt frekke “tyveri”
Holdt lommeboka klar, for dette ville jeg betale for.
En fullverdig frokost, pluss en smurt nistepakke, men tror du den karen bak disken ville ha penger?
Der var svaret: – Det var så lite, såpass service må du ha, sjåfør!
Jeg takket og bukket, og skjønte ikke helt hvorfor jeg fikk i pose og i sekk!
Jeg hadde ikke lagt der en gang!
Men der som jeg lå, der jeg hadde levert en fullastet buss med passasjerer, der skulle de ha penger!
Enda jeg brukte samme hotellkjede som da jeg kjørte overnatting til Oslo.
Og på den tiden hadde jeg gullkort innenfor denne hotellkjeden, – noe som hun kunne sett.
