Hadde med meg en kar på bussen som skulle inn til soning i fengselet.
Vi hadde en fin samtale på turen, og jeg fikk mye av livshistorien hans der.
Han satt såpass nærme, og de andre såpass langt bak, at vi kunne få en god samtale sammen – uten at dette ble fanget opp av de andre reisende.
Han fortalte at han hadde gjort noen fine oppdagelser i livet der i fengselet.
Større takknemlighet for hva han hadde, en større bevissthet på hva han hadde i livet.
Han hadde barn, han hadde barnebarn, og han sa videre at det er dette som nå gjør livet verdt å leve!
Da vi kom til rett busslomme – spør han om følgende: – Kan jeg få bli med til endestasjonen?
– Så labber jeg tilbake etterpå!
– For da får jeg nemlig nyte noen flere minutter i frihet – og i solen!
Ting vi ofte tar som en selvfølge – det er ikke det for alle.
Han hadde nå tatt nye skritt i rett retning, og jeg beundrer hans vilje til å snu i sitt livsløp.
Bort fra stoff, vold og spetakkel.
Jeg fikk inntrykk av at han hadde opplevd en del ting, og som han nå skulle inn å gjøre opp for.
Da jeg var alene i bussen etter endt tur – fikk jeg virkelig noe å tenke på!
Frihet, friheten som vi har – og som vi ofte tar som en selvfølge.
Jeg følte meg rik, og jeg følte meg fri og glad.
Takknemlig for at en har det så godt på alle vis.
Jeg er utrolig takknemlig for de verdier mine foreldre og familie har gitt meg i min oppvekst.
Alt er ikke en selvfølge!
Derfor er det viktig å glede seg over de små og store øyeblikk i ens hverdag.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
Ja, det er jeg helt enig i. Vi har mye å være takknemlig for. For min egen del så har en så ofte tatt ting som en selvfølge. Bare det å kunne gå fritt, nyte solstrålene, rent vann osv. Og jeg ble så glad i denne personen – som nå hadde tatt gode valg for fremtiden. Det gledet meg også stort. Og leser du mitt stykke “Mitt liv som sykemeldt” – så blir jeg takknemlig for at jeg i det hele tatt fikk lov til å leve. Bare det tok jeg som en selvfølge før.
De fleste av oss har heldigvis mye å være takknemlig for. 🙂