En gutt i første klasse syntes det var litt langt hjem til mamma en dag.
På nest siste stopp spurte han litt oppgitt:- Ahh, er vi ikke snart framme?
Jeg svarte: – Jo, du kan bare telle til 57, da går tiden fort!
– Og innen du rekker det – er vi fremme!
Tenkte at da hadde han iallefall litt å få tankene bort på – på den siste biten av turen.
Men gutten tok innersvingen på meg og starta sin telling på 60, altså tre tall etter.
Seksti-en, seksti-to osv – fortsatte han høyt og tydelig.
Gutten våknet riktig til da han kom til seksti-ti, for da var vi fremme i hans busstopp.
Og etter hans regnemåte – alt for sent hjemme!
Men det var plutselig glemt da han fikk se synet av mamma.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
