Læreren som få i klassen likte

Ikke hver dag man få servert slike innrømmelser på bussen fra en passasjer.

Det nærmet seg jul og min passasjer, Grete var klar for litt skolefri.

Illustrasjonsbilde av buss nr 78 fra Vest Telemark Bilruter LL – tatt i Moland Park, Arendal.

 

Mye skulle på plass hjemme og Grete så frem til noen dager sammen med familie og venner.

I det juletreet var pynta kom Grete på at kanskje læreren hennes kunne trenge en liten oppmuntring.

Hun snakket med sin mamma og mamma syntes det var greit å gi læreren en julegave – det var tross alt jul.

Poenget var at denne læreren var nok en som var på godt norsk “dårlig likt”.

Jeg tror nok mammaen ble noe undrende, for hun visste jo litt om denne læreren og hans oppførsel på skolen – datteren hennes gikk jo der.

Han var streng, lukta til tider nokså ondt og bar preg av å være ofte i sin egen verden på mange vis.

En julegave ble uansett kjøpt og Grete gikk til læreren og ringte på.

Da ble Grete spent, det tok litt tid før noe skjedde.

Læreren åpnet etter hvert døren og så forskrekket ut i det han sa: – Hva er det du vil?

Han virket ikke noe særlig på lag, men det var Grete vant til fra skolen.

Nå måtte hun skru på sjarmen og godviljen i det hun sa: – Ville bare si det at jeg setter stor pris på deg som lærer!

Jeg tror nok ikke at hun stod inne for de ordene i den setningen, men allikevel sa hun det.

Hun overrakte julegaven i det hun sa videre: – Ville bare ønske deg en god jul, lærer!

Læreren hadde faktisk en tåre i øyekroken – det kunne hun se.

Det ble litt stille, for han måtte innhente seg litt – men så sa han:

– Bli med inn, Grete, så finner jeg frem litt kjeks og noe å drikke!

Læreren rensket stemmen sin for han var på gråten når han gikk først inn igjen.

– Dette var uventa! – sa han.

Hun ble med inn, hun gikk etter han og de fikk en god samtale i stua.

Det viste seg at læreren hadde så godt som ingen venner.

Ingen som til daglig bekreftet han med gode og oppmuntrende ord – noe vi alle trenger i hverdagen.

Fra den dagen endra han helt sin karakter og væremåte – for nå visste han at i allefall en i klassen var hans nye venn.

Grete gikk derfra med en god følelse, det sa hun.

Hun sa også: – Han ønsket meg i tillegg en god jul!

– Dette gjorde til at han deretter lytta mer til sine elever!

– Han begynte til og med å lukte bedre – for nå ble han lagt merke til på en god måte! – sa hun.

Det ble en lærer som alle likte godt.

Slike historier gjør godt for meg som bussjåfør å høre.

Utrolig lite som skal til for å øke selvtilliten for en person som man kanskje daglig omgås med.

Det er noe å tenke på for oss alle.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg