Hadde med ei dame her forleden som kommer fra en av øyene her i distriktet.
Jeg vet hun bor nære gamle Ole, og jeg spurte hvordan det gikk med naboen hennes.
– Han gikk bort i sommer! – svarte hun.
Illustrasjonsbilde
Jeg ble satt ut.
Tenkte på alle de gode samtalene jeg og Ole fikk på den tiden han var mer eller mindre fast på bussen jeg kjørte.
Han fortalte meg mye fra krigen, og hvordan han som guttunge måtte flykte sammen med sine foreldre.
Jeg blir så begeistret for de eldre, for mange av dem har så mye livserfaring og mange opplevelser de kan fortelle om.
Ole hadde mange utfordringer i livet, både i oppvekst og med helsa.
Derfor ble det ekstra sterkt når jeg samme kveld fikk på melding av denne damen se hans sang-ark i anledning begravelsen.
Rart å se bilde av denne gilde karen – da som yngre, frisk og rask.
Vi har så mye å takke de eldre for.
De har vært med å forme landet Norge som vi er så heldige å få bo i, de har virkelig klart seg på lite og allikevel beholdt humøret.
Man burde kanskje bli mer takknemlig selv også for alt man har i overflod, og ikke ta alt som en selvfølge.
Jeg har noe å lære der.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
