En fortvila passasjer

Av og til kan vi alle glemme.

Denne passasjeren kom til meg så fortvila – hun hadde glemt sin veske i bussen fra Kristiansand.

Illustrasjonsbilde

Der lå kortet til å betale på min buss, der lå nøklene til å låse seg inn hjemme.

Pengene, visakort – ja dette var for henne rett og slett litt krise.

Hun snudde da hun oppdaget tapet, men da var min kollega reist videre til parkering i Moland Park.

Jeg kunne se hennes fortvilelse, og var ikke i tvil om at det hun sa var sant.

Skriver ikke dette for at jeg er noen “hverdagshelt”.

Men det er gøy når man har et godt samarbeid, og at man kan få ringt de rette telefonnumrene – og i tide.

Min trafikkleder tok grep og fikk tak i rett bussjåfør på Kristiansands-bussen.

Kveldens trafikkleder ringte tilbake og kunne fortelle at veska var funnet, og gav meg nummeret til denne hyggelige bussjåføren som kom fra Kristiansand.

Jeg ringte henne opp, og kunne si hvor jeg var.

Da stod min kollega igjen på sin fritid noen minutter, og vi kunne avtale at jeg kjørte innom i Moland Park for å hente veska.

Passasjene foran klappet på hennes vegne da de hørte at det ville bli en liten tur ekstra innom der.

Den gleden, det blide ansiktet var ubetalelig da min kollega overrekte henne denne veska.

Da denne fortvila passasjeren gikk av på sin ankomst kom hun å håndhilste, og takket for vår hjelp.

Passasjeren som  satt foran, og som hadde sett det hele fra begynnelsen kunne etter hennes avstigning fortelle at hun gråt.

Gråt først i fortvilelse, siden av glede.

Tårer jeg ikke fikk se.

Men da gjør det ekstra godt når man har et så godt samarbeid med trafikkleder og ens kollegaer.

Et samarbeid som kunne glede henne litt tilbake.

Det viktigste for meg var at veska kom tilbake til rett eier, og at alt innhold i veska var der fremdeles.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg