Kjørte på en guttunge

Jeg var veldig i tvil på om jeg skulle skrive dette innlegget.

For det er ikke en historie jeg er stolt over, og jeg håper at jeg slipper å oppleve dette igjen.

Dere får iallefall se at jeg skriver ikke bare solskinnshistorier.

Men dere får ta del i litt av det som har opptatt meg – både på godt og på ondt.

Fordelen med denne historien er at det endte godt.

På stedet der dette skjedde ble det kort tid etter satt opp fotgjengerfelt med midtrabatt i veien.

Så noe godt kom det ut av dette.

Illustrasjonsbilde

 

Det som skjedde var at jeg skulle kjøre forbi noen få skolebarn som stod i veikanten.

De var på min høgre side og ville nok over veien så fort de kunne – så fort veien var klar for biler liksom.

Jeg vet at barn kan være uforutsigbare.

Enkelte tror visst at de bare kan springe over veien uten å tenke på eventuelle konsekvenser.

Så jeg reduserte veldig på farten i tilfelle.

Det har jeg vært takknemlig for mange ganger i ettertid på at jeg gjorde.

En av guttene trodde veien var klar.

Men veien var så absolutt ikke klar for biler, for der kom jeg – og det med buss.

Gutten så ingen bil ovenfra og trodde at det gjaldt fra begge veier, oppover og fra nedover.

Han sprang over, og rett foran bussen.

Sammenstøtet var uunngåelig.

Gutten forsvant inn under selve bussen.

Jeg bråstoppa.

Visste at ingen fremhjul var gått over gutten, for det hadde jeg nok merket.

Men hvor hardt slaget hans var med møte mot bussen – det visste jeg ikke.

Kjente det gikk kaldt nedover ryggen.

Dette er nok det verste en sjåfør kan oppleve.

Jeg åpna fremdøra, og der kom gutten krabbende frem.

Husker godt hva han sa: – Det gikk fint dette!

Dette sa han flere ganger mens jeg stod der, og du kan tro jeg ble letta og glad.

Jeg fikk snakket rolig med han.

Tok opp det om det å se seg godt føre til begge sider, og i hans høyde sa jeg hvor glad jeg var som fikk se han uten noen skade.

Han lærte nok sin lekse for sin ettertid.

Det var en lærerik opplevelse for meg iallefall.

Deretter tok jeg kontakt med både min trafikkleder og videre med politi.

For en slik hendelse kan man ikke bare kjøre i fra.

Videre så ville politiet ta kontakt med både foreldre, skole og veimyndighet – dette for å forklare hendelsen og problemstillingen på stedet.

Heldigvis så gikk det bra med gutten.

Dette resulterte i fortgang med fotgjengerfelt og med midtrabatt på stedet.

Jeg vil oppfordre alle som er i trafikken om å vise hensyn, spesielt når der er barn langs veien.

–  Vi har ingen å miste!

Er det mørkt – være grei å bruk refleks.

Har du ikke det for hånden – bruk lyset på mobilen og vift med den.

Ser vi deg ikke – får vi heller ikke stoppet.

Tenk på det om bussen kjørte i fra deg.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg