Fikk for liten uniformsbukse

Jeg hadde i starten noen uniformsbukser som var veldig trange i livet.

Det er fort gjort når man er bussjåfør – at buksene kan fort bli litt for trange.

Har av og til lurt om de krymper.

Illustrasjonsbilde

 

Men da jeg skulle ta mål til nye uniformsbukser fikk jeg en klesforretning til å hjelpe meg til å få tatt mål.

De vet jo hvordan dette skal være, for de solgte tross alt dresser der og tenkte at det var en lur ide.

Nye bukser kom – og på mål, men også de var alt for trange.

Ekspeditøren i klesforretningen hadde tatt målene på utsiden av livreima på de buksene som var for trange.

Det kom jeg på da når jeg skjønte at de nye buksene var like trange.

Bortsett for at de siste buksene var nye kunne jeg ikke merke forskjell på dem i livet, de var like trange.

Jeg spurte min sjef, Trond Midtbø om nye, da med beskjed om at jeg ville ta målene selv.

Nytt skjema nummer to ble sendt, men da tok jeg mål selv – tatt i bare trusa.

Jeg var hjemme altså, ingen så det om du lurte.

Da ble dette skjemaet nummer to sendt opp igjen, og håpet på å få riktige busker ble stadig større.

Da kom skjemaet i retur og med følgende tekst skrevet på en lapp: – Lever du gode dagar, helsing TM!

Jeg kunne ikke annet enn å le.

Det tror jeg min tidligere sjef, Trond også gjorde, men de nye målene de var riktige.

Jeg må få sagt det som en parentes at Trond Midtbø var min sjef i tiden jeg kjørte i VTB, senere endret til TBR.

Faktisk i godt over 13 år var jeg der og kjørte kombinert vogn.

Trond Midtbø var en alle tiders sjef for meg, mange gode minner dukker opp i skrivende stund.

Tilbake til der jeg var – veldig fort å spore av når man har så mange gode minner.

Jeg skjønner at Trond lurte veldig.

For det var snakk om mange centimeter i økning – husker jeg rett var økningen på hele 12 centimeter.

Skjemaet ble sendt opp igjen og med beskjed om at målene jeg hadde tatt de var korrekte.

Kort tid etter kom det igjen nye bukser til meg, og de passet heldigvis perfekt.

De som ikke passet ble sendt opp i retur, for de kunne jeg ikke bruke.

Der var nok en annen tynn en som passet dem, en som måtte være mye tynnere enn meg iallefall.

Hadde jeg skulle brukt de trange uniformsbuksene hadde følelsen for korsett vært et dekkende ord.

Jeg måtte jo gått uten å ha fått pusta, og slik er ikke jeg laget.

Hadde tross alt vært nær ved å måtte holde pusten lenge nok.

Så skal du ta noen mål til uniform da er mitt tips: – Ta gode og riktige mål første gangen!

Det har jeg lært – godt at man lærer så lenge man lever.

 

Skrevet med tillatelse av TM.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg