På en av turene jeg kjørte – kjørte jeg til Oslo.
Der kom det frem en mannlig passasjer – med ei lommebok han hadde funnet i bussen min.
Illustrasjonsbilde
Jeg takket for hans ærlighet, og sa at jeg ville ta meg av den.
La den på et trygt sted, og fortsatte med å losse bagasje.
Etter at bussen var klargjort for retur – åpnet jeg lommeboka.
Fikk da se at den inneholdt mange tusen kroner.
Der lå visakort, sertifikat, returbillett på bussen og sikkert mye annet også – som eieren sikkert ønsket å få tilbake.
Måtte jo se i lommeboka for å prøve å finne ut hvem som eide den.
Jeg fikk tak i telefonnummeret til eieren.
Jeg ringte, og det var mannen hjemme som svarte.
Han bekreftet at kona hadde reist østover med bussen, og hun skulle av i Drammen.
Da visste jeg at jeg snakket med rett person.
Han kunne fortelle at kona som hadde reist på tur.
Hun var på vei videre nordover i privatbil med gode venner.
Da kunne jeg fortelle han at hun da var på vei uten ei eneste krone og uten noen visakort!
Fortalte han at en ærlig busspassasjer hadde funnet hennes lommebok, og gitt den til meg.
Vi avtalte at han kunne få lommeboka igjen hjemme hos meg privat.
Han ville betalt meg finnerlønn, så glad ble han.
Men for meg var det betaling mer enn godt nok i seg selv, det å se den gleden i ansiktet hans.
Kunne se hvor takknemlig han var for å få lommeboka til kona igjen.
Finnerlønna burde busspassasjeren fått.
Men det tenkte jeg ikke på da – da jeg mottok lommeboka i Oslo.
Ofte så er slike lommebøker funnet på en buss ganske tomme.
Der er mye som skjer på ankomst på endestasjonen.
På det tidspunktet hadde jeg bagasje som skulle ut av lukene, og som passasjerer ventet på.
Mye som skal ordnes kan du si.
Man skal overlate en buss til en annen sjåfør, og bussen skal klargjøres for hans retur til Sørlandet igjen.
Han som gav meg denne lommeboka burde jeg ha fått navnet på, slik at de to kunne fått kontakt.
Oppdaget det for sent, dessverre.
– Beklager det!
Men du for en fornøyelse – når gjenglemte og verdifulle ting kommer til rette og til rett eier igjen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
Takk. Ja dem var heldige. Ikke hver dag man får oppleve en slik ting.
Så hyggelig