Et julekort, en oppmuntring som gav så mye tilbake

En av mine passasjerer satte seg fremme hos meg, og vi hadde en hyggelig samtale.

Hun fortalte meg at hun en jul ofte hadde tenkt på å skrive noen linjer til en tidligere lærer.

Dette var en lærer som kanskje ikke alle likte like godt.

Han hadde ikke så mange venner, og var kanskje ikke den alle likte best.

Men noen ord i anledningen til den forestående høgtid kunne liksom ikke skade.

Hun skrev litt om tiden på skolen, og mimret litt tilbake på hyggelige episoder.

Da det nærmet seg påske, trodde hun knapt sine egne øyer.

Der stod læreren å banket på.

Han hadde med seg påskeegg til alle barna i huset, og de var helt fulle.

Og han gav uttrykk for at julekortet satte han pris på, for han ble det en minnerik jul.

Samme passasjer møtte en person på gata.

Jeg er ikke sikker på om dette var læreren, men de ble stående å prate.

Da det var på tide å ta farvel, strekker personen ut hånda og med en tåre sier:

– Takk for at du tok deg tid til å snakke med meg.

Tenk så lite – kan gi så mye for andre.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg