Vi skulle opp til bedriftshelsetjenesten der jeg jobbet.
Der var det et veltrent par som skulle sjekke oss bussjåfører.
Kosthold og trening er jo noen punkter som alle har godt av å høre litt om – faktisk uansett samme hvilke yrke man har.
Den kvinnelige treneren spurte om jeg ville ta av meg skjorta før jeg skulle sykle på en slik spinning-sykkel, men jeg følte meg såpass i form at det trodde jeg at det kunne ikke være nødvendig.
Ikke så gøy å vise frem en hvit overkropp liksom, i allefall ikke over for en slik veltrent kvinnelig kropp.
Hun lot meg heldigvis få beholde skjorta mi på og festa målerne rundt meg slik som de skulle være – altså under skjorta – for skjorta den ble værende på.
Men jeg skjønte fort hvorfor hun spurte om skjorta skulle være av eller på, fordi jeg kjente jo at pusten og svetten kom ganske fort.
Kondisen var nok ikke der som den burde være for å si det pent.
Du kan si jeg tok selv av meg målerne etter endt sykling, for hun skulle ikke merke at jeg var så svett.
Illustrasjonsbilde
Da jeg etter hvert skulle inn til den mannlige treneren ble jeg bedt om å legge meg på en brisk.
Han var utdannet osteopat, og merkelig nok kunne han kjenne at jeg hadde vært utsatt for et slag mot kinnet.
– Har du slått deg? – spurte han.
Jeg måtte jo svare ærlig på det og sa: – Jeg ble slått med balltre lang tid tilbake og fikk brudd i kinnet på to plasser på grunn av det!
Tenk, det kunne han merke når han saumfarte ansiktet mitt – selv etter så lang tid.
Det med balltreet er en helt annen historie, vet bare at det gjorde fryktelig ondt.
Kan si deg såpass at der kunne jeg ha endt mitt liv.
Jeg er veldig takknemlig for at jeg overlevde og har ingen plager etter slaget.
Ikke alle som er helt gode i hode når de er rusa, det fikk jeg smertelig erfare.
Etter hvert tok osteopaten tak i magen og velta den rundt som en annen brøddeig.
– Ja, her var det mye å ta tak i! – sa han og smilte.
Jeg kunne ikke dy meg, så jeg svarte med samme mynt: – Du har vel aldri sett så fin en kropp før?
Da lo han, det ble en god latter der i rommet.
Man skulle tro at andre kunne høre det lang vei i rommene ved side av.
Det tok en stund før han klarte å gå videre i sitt program, han måtte innhente seg rett og slett.
Jeg kunne sikkert ha hatt en bedre kondis, men jeg hadde godt livsmot sa han – det vil jeg si at det har jeg beholdt.
Tror ikke han var bekymret for meg og min helse – det er i allefall ikke jeg.
Latter og humor er viktig, kan noen le på min bekostning så er det verdt det.
Viktig å ha en indre glede og ro i hverdagen.
Jeg tror at en indre glede i hverdagen genererer en styrke som er livsnødvendig for lettere kunne gripe dagene.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto