Ei dame var blitt frastjålet

Jeg gikk gjennom bussen og billetterte mine passasjerer som vanlig.

Etterhvert så kom jeg fram til ei eldre dame som jeg ofte hadde med meg på den tiden – da ble gode råd dyre.

Da hun tok opp veska si for å få betalt for sin billett ble det klart for henne at noen hadde vært i veska hennes.

Noen hadde rappa henne for mye penger.

Hun brast i gråt, hun ble mildt sagt sinna – og noen av ordene var nok ikke lært på søndagsskolen.

Det var ikke vanskelig å forstå hennes frustrasjon.

Ingen tvil om at hun snakket sant når hun sa at hun nå ikke hadde penger til bussen hjem.

Hun fortalte videre når tingene hadde roet seg litt om hva som hadde skjedd.

Tidligere på dagen ble hun spurt av noen på gata i byen om hun kunne avse noen kroner til mat.

Dermed fikk hun medlidenhet for dem, men hun svarte nei til å gi dem penger.

Hun ville heller be dem med på en cafe og der hun ville spandere litt mat og drikke på de to.

Dette takket de to på gata ja til, og de slo følge med henne inn på cafe.

De spiste sammen, og alt virket så koselig – veldig omtenksomt gjort av henne.

Hun ville ikke gi dem kontanter, for var det mat de trengte – så var det mat de skulle få, tenkte hun.

Jeg hadde jo en avgangstid fra byen som jeg helst burde holde og det skjønte hun – selv sin frustrasjon.

Så jeg kunne ikke vente på at hun tok kontakt med noen politi der og da.

Men rådet henne til å ta dette opp med sin lokale lensmann i sin hjem-kommune når hun kom hjem.

Hun hadde bedt pent de to om å ta en to-hundrelapp som hun gav dem for å betale for maten.

For henne så det ut som om at de ville gjøre det, men hun så ikke mer til dem.

De takket ikke for maten, og ikke så hun noe til vekslepengene.

På toppen av det hele hadde en eller begge vært å rappet penger fra hennes veske.

Fra ei veske eller sekk som da lå på gulvet i mens de spiste – uten at hun merket det.

Frekkheten har visst ingen grenser.

Illustrasjonbilde

 

29.000,- var sporløst borte.

Jeg fikk videre høre på et senere tidspunkt at lensmannen fikk et godt signalement av de to personene.

Politiet kunne lett forestille seg å hvem som hadde vært hennes selskap på cafe den aktuelle dagen.

De lokalkjente politifolkene fikk senere tak i gjerningspersonene – takket være at hun kunne beskrive de to kjeltringene så godt.

Det gode signalementet av de to var avgjørende.

Hun ble lovt mye av pengene tilbake om kort tid.

Og tiden rundt da retten skulle bli satt – skulle hun få resten av det som var blitt frastjålet henne.

Hvordan det gikk vet jeg ikke, men jeg har mine tanker om det.

Hun ble anbefalt av lensmannen om å ikke ha så mye penger på seg.

Det ble nok en lærepenge for henne.

Både det med å ha så mye penger på seg og det med å tro for godt om alle.

Trist at det skulle gå slik, trist at noen vil lure eldre mennesker.

Og hun som bare ville være snill og grei med sine medmennesker.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg