Vi kjørte opp Fjærkleivene i Tvedestrand, der måtte jeg stoppe for å slippe av noen elever.
Den lille jenta på første rad satt i telefon med sin pappa, det var lett å høre, for hun fikk tydeligvis se sin pappa samtidig som hun snakket med han på telefon i det han kom ned Grenstølveien.
Ikke like stas når noen parkerer der bussen skal snu. Krabbesund 1. April 2020.
Ho vinket og vinket fra vinduet sitt i det hun sa med stor innlevelse:
– Pappa, hvor skal du, hvor skal du?
Jeg vet ikke hva denne pappaen svarte, men jeg fikk et inderlig inntrykk av at ho var pappas jente – ho ville være med på det pappa skulle.
– Jeg går av ved Grenstøl, pappa, men da må du ikke glemme meg! – sa ho.
Ho gjentok det: – Pappa, da må du ikke glemme meg!
I det vi nærmet oss Grenstøl sa hun til meg: – Ha det bra! – og gikk ut med et forventningsfullt blikk.
Til sin pappa sa hun: – Pappa, ikke legge på!
Som pappa selv føltes det så godt å høre henne si disse ordene “Pappa, du må ikke glemme meg”.
Man kan bli rørt av mindre.
Det virket som om de to skulle finne på noe gøy i sammen, bruke tid i sammen – det vi kaller kvalitetstid i sammen.
Fantastisk det å få ha med slike flotte skolebarn, mange av dem er så reflekterte.
Den pappaen glemte nok ikke sin datter, han var nok der kort tid etter at jeg slapp henne av – for hun gjentok i det hun gikk ut:
– Pappa, ikke legg på!
Tid sammen betyr mye, en dag kan det være for sent.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
