Jeg kjørte kombiruta til Telemark Bilruter og var godt lasta.
Kom til toppen av Voiehallingene og skulle nedover mot vekta – til vekta som lå på Haslestad den gangen.
Nå i skrivende stund blir ikke den plassen brukt til noen ting.
Ut fra vekta den gangen kom der en semitrailer og jeg var godt i siget og hadde liten lyst til å bremse ned.
Illustrasjonsbilde
Jeg så at betjenter satt i bilen før innkjøringen til vekta, men de bare satt der og overvåket trafikken.
De hadde heller ikke satt ned hastigheten på stedet – slik de ofte gjorde når de hadde kontroller.
Det var heller ikke satt opp skilter om forbikjøring forbudt – ikke kom der bil i mot.
Jeg så bakover at ingen bil la seg ut for å ta forbi meg, dermed benyttet jeg min fart og mulighet til å kjøre forbi semitraileren.
Den gangen var fartsgrensen 80 km/t, og der på stedet er det en lang slette, oversiktlig og greit.
Oppdaget det litt for sent at semitraileren han akselererte nesten like fort som en personbil.
Eksos-røken velta seg ut fra begge rørene ved førerhytta.
Vi lå side om side bortover en kort stund før han la seg på hornet og tutet – til slutt bremset han ned.
Det virket for meg som om han mente at jeg hadde skylden.
Ikke noen koselig opplevelse, hverken for meg eller for mine passasjerer.
Noen hadde jo allerede lagt seg til å sove i min buss og fikk en fryktelig oppvekking på grunn av dette hornet han la seg på.
Dette forverret bilde og inntrykket også for betjentene som satt i sin bil i veikanten og beskuet det hele.
De så dette på avstand, og da kan avstanden til kommende sving også virke mye mindre enn hva det virkelig var.
Betjentene kom etter og stoppet meg – en straff i seg selv når man har passasjerer ombord.
Betjenten som kjørte kom ut og bad om alle dokumenter av meg, noe han også fikk.
Jeg svarte høflig: – Hvorfor stoppet dere meg og ikke han som kom ut rett foran nesa mi?
Betjenten hadde tydeligvis navn og nummer på han på grunn av besøket på vekta, så han fikk kjøre videre.
Jeg skal prøve å gjøre en lang historie kort.
Dette ble en anmeldelse på meg.
Det skulle gå bort imot et år før jeg fikk innkallelse til politiavhør, et politiavhør som foregikk på Eydehavn lensmannskontor.
Tiden gikk, det gikk såpass lenge at jeg kom ikke på hva jeg hadde gjort galt når brevet fra politiet kom, men etter hvert skjønte jeg jo min tidligere opptreden på Haslestad.
Maken til politimann jeg fikk som etterforsker skal man lete lenge etter.
Han var som en god advokat for meg i det avhøret.
Politiet hadde vært på åstedet ved Haslestad og tatt bilder og målt opp.
Forstyrret opp min kjøreskive som vi brukte den gang – på et a4 ark .
Der stod det hvor fort jeg kjørte, og da sa den hyggelige politimannen:
– Jeg hadde ikke turt å kjøre ut foran en buss selv med min privatbil en gang!
– Langt mindre med en lastebil med semihenger! – la han til.
Kan tro jeg var letta.
Notatene politimannen gjorde ble sendt inn til høyere hold.
Jeg fikk svar noen dager senere om at saken var henlagt, men noe politimannen sa og som jeg prøver å huske på – og det kan være en lærepenge for oss alle inklusiv dere som leser:
– Stol aldri på andre enn deg selv i trafikken!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
