Noen passasjerer har dessverre sine ting de sliter med, slik sett så har vi vel alle det i så måte.
Illustrasjonsbilde
Av og til så får jeg samtaler med folk som virkelig vil ut av sin rus-avhengighet.
Og for en god stund siden hadde jeg med en mann som slet med blant annet alkohol.
Han ville sitte foran, og vi fikk en god prat sammen.
Jeg elsker når slike personer setter seg foran hos meg å vil prate, og som vil dele litt levd liv.
Innerst inne hadde han og har han så mange gode og verdifulle kvaliteter, men han slet med en del ting slik han uttrykte seg.
Det er for meg så lærerikt og givende – det gir meg ofte mange grunner til ettertanke når jeg får tilgang på slike gode samtaler.
Fint når man kan følge dem, heie dem opp og frem.
Og det er spesielt når man kan se at ting går fremover – fremover og i rett retning.
Det gir meg som bussjåfør noe ekstra fint å tenke på.
Jeg får liksom en følelse av å bety noe for noen – bare for at jeg lytter.
Ikke at det er min fortjeneste, absolutt ikke, men denne gangen hans egen vilje til å ta opp kampen.
Jeg kunne bare lytte og høre på hva som hadde vært, jeg fikk på et vis livshistorien hans i korte trekk.
Kunne lytte til hvilke planer som han hadde, og om hva som var neste delmål.
Delmål er viktig, helst delmål som er oppnåelig – slik er det iallefall for meg.
Bak alle slør, bak alle masker som vi ofte har på oss så finnes der alltid noe godt i alle mennesker.
Har du tenkt på det?
Det er så viktig å heie dem opp og frem, la de få troen på seg selv – at dette klarer de.
Gi dem følelsen på at noen har tro på dem – det er viktig for oss mennesker å skjønne.
Vi trenger alle litt oppmuntring i blant, blir sett og bli bekreftet på sett og vis.
I det denne mannen skulle gå av bussen snudde han seg mot meg og sa: Takk for praten, sjåfør, det var hyggelig å kunne prate med deg!
Han ble stående i trappetrinnet foran et par sekunder ekstra bare for å understreke takknemligheten.
Det gav meg som person, som bussjåfør så utrolig mye.
Utrolig lite som skulle til for å glede en person der ute.
Men ofte så har jeg kanskje tenkt at dette for andre ta seg av, den kan andre hilse på.
Jeg tror nok at hadde jeg hatt slike problemer så ville jeg også likt at noen gav meg et smil i hverdagen.
Spandert på et “Hei, godt å se deg”.
Jeg hadde også likt av å fått følelsen av at jeg betydde noe.
Betydde noe for noen – på tross av mine bånd og avhengigheter, selv mine skavanker og med mine svakheter.
Kanskje vi har noe å lære der alle sammen?
Bare et “Hei” kan gjøre stor forskjell for den som får høre det i hverdagen.
Må fortelle en ting på tampen selv om jeg egentlig var ferdig nå.
Det her kunne vært et eget innlegg bare det, men det passet så godt inn her.
Jeg ble oppringt i forrige uke av en kar jeg møtte i trafikken.
Han ringte bare for å si: – Hei, Alf Otto, jeg ser du trives på jobben, du er på rett plass!
Jeg trives som bussjåfør, det gjør jeg.
Om andre kan se det, det for andre svare på – hyggelig i såfall.
Vi fikk uansett en god prat.
Den samtalen gledet og oppmuntret meg så enormt.
Tror ikke han vet hvor mye det betydde for meg, at han tok seg bryet med å ringe liksom.
Jeg tror det er rundt 8 år siden sist jeg snakket med han, men vi var på nett som om det var kun timer siden sist vi hadde forrige samtale.
Om du lurte – ja, jeg brukte handsfree, og ingen av mine passasjerer merket noe til denne samtalen.
Jeg var bare så glad for at det var litt skumring der foran, for ellers kunne de bak sett meg i speilen.
Det er ikke alle ting jeg ønsker å vise de reisende, men samtalen var så uventa – den rørte meg.
Ville bare si hvor mye en oppmuntring betyr.
Sånn, da fikk jeg med det også.
Vil bare ønske deg som leser en fantastisk dag videre.
Fyll dagen og kvelden med godhet, raushet og med litt omtanke for noen rundt deg.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
