Det er ingen god opplevelse når et barn blir sendt med buss og mottageren ikke er der på ankomst.
Ei ung jente skulle gå av på Fianesvingen, men der stod ingen for å ta henne i mot.
Da var gode råd dyre.
Illustrasjonsbilde
Jeg hadde også flere busser jeg skulle korrespondere med nede i byen, og jeg visste at jeg hadde flere i min buss som ønsket at jeg rakk de bussene.
Ikke hadde jeg lyst til å gå i fra et lite barn langs veien heller.
For en bussjåfør så er ikke dette en ønsket situasjon.
Jeg fikk telefonnummer til mammaen, det hadde hun heldigvis med seg.
Ringte og presenterte meg, og hun som svarte trodde med en gang det verste – at noe var galt.
– Har det skjedd noe gale? – var hennes førte setning og hennes reaksjon – svarte med en oppjaget stemme.
– Nei, men der er ingen som møtte opp for å ta i mot dette skjønne barnet! – svarte jeg.
– Hold linjen, jeg har en telefon til!
– Jeg skal finne ut av dette! – svarte hun videre, bare noe stressa.
Jeg venta noen få minutter og fikk etter hvert svar: – Hallo, er du der? Ingen tar telefonen!
Da gav jeg beskjed om at jeg satte henne av på selve bensinstasjonen, og at jeg ville følge henne inn der.
Et svar hun på telefon var fornøyd med og ble glad for.
Jeg kjørte hele bussen bort til pumpene og fulgte barnet inn – inn til en hyggelig betjening.
De var oppriktig koselige, de skjønte fort problemstillingen.
– Du kan sitte her hos oss du, lille venn, på innsiden av disken! – sa en av de ansatte.
Kan tro jeg var takknemlig for velvilje og forståelse.
Da kunne jeg kjøre videre med en følelse av at det ordnet seg til slutt.
Jeg kunne se at den unge frøkna var fornøyd med løsningen vi hadde funnet for henne.
På tur videre ringte jeg opp til mammaen igjen.
Fikk fortalt at hun nå ble godt tatt hånd om av en hyggelig og omsorgsfull betjening.
– Der er hun innendørs og i varmen! – sa jeg.
Da kunne hun som sendte henne fortelle at den som skulle hente var hennes onkel.
Han er politi av yrke, og måtte uføre politiarbeid på veien.
Derfor ble han forsinket i det han skulle hente dette barnet.
Han hadde ikke hatt anledning til å få ringt for å gi noen denne beskjeden.
Slik er det av og til, ikke alltid det går som planlagt.
Men det er ikke en optimal situasjon for en bussjåfør å komme i, det kan jeg love deg.
Langt mindre når en har flere av de reisende som skal rekke korresponderende busser.
Da er de gode rådene ofte dyre.
Godt når det ender godt.
– Er enden god er alltid godt! – heter det.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
