Jeg kjørte en god gammel buss for mange år siden.

En buss med midtstolpe og to frontvinduer.

Da kjørte jeg for Vest Telemark Bilruter LL, et selskap jeg trivdes veldig godt i.

Må legge til at de endra navnet sitt i 1998 til Telemark Bilrur AS, pga fusjonering med Grenland Nord trafikkselskap.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt på Nelaug i Aust Agder, rundt år 1995.

Man måtte beregne litt tid for å få en brukbar temperatur inne.

Og var der ekstra kaldt ute – lufta jeg ikke akkurat.

Lot ikke dørene stå åpne så lenge ved av og påstigning naturlig nok.

Jeg fikk på en holdeplass ute i traseen på noen skoleelever som var godt kledd – veldig godt kledd.

Med tykke jakker, luer og votter.

For enkelte av dem så føltes det nok godt og varmt inne hos meg – kanskje litt for varmt.

Den ene skoleeleven lukket opp alle de tre taklukene jeg hadde.

Han tok taklukene føre seg – en etter en.

Det gjorde han da han kom inn – på vei til sitt sete.

Jeg tenkte at de taklukene skulle snart komme fort på plass igjen.

Håpet på at jeg ikke trengte å si noe eller lukke taklukene selv.

Sjekka i speilen bakover i bussen at det kun var ungdommer ombord.

For min kommende manøver skulle ikke gjøre turen ubehagelig for eventuelt noen gamle “tanter”.

Jeg skrudde ned all varme.

Tok på full friskluft – da som iskald luft i bevegelse, og opp med sidevinduet mitt.

Det gikk da et kuldesjokk gjennom bussen, og det var også meningen.

Det merket man for å si det rett ut – da luft av 15 minus traff oss der i bussen!

Men det hadde sin misjon.

Den rette skoleeleven fikk klar og hurtig beskjed fra sine medreisende om å få lukka de tre taklukene fort igjen.

Ingen sov tungt da, men de higa etter pusten.

Han fikk ikke betenkningstid, jeg slapp å si noe kan du si.

For da smalt taklukene igjen – som tre skudd: – Pang, pang pang!

Så når skoleeleven endelig fikk av seg si jakke og sin tykke genser, skjerf, lue og votter – så var nok den temperaturen vi opprinnelig hadde god nok også for han.

Jeg tror skoleeleven som åpna taklukene fikk all mistanke til skyld for kuldesjokket!

Ingen mistenkte meg som delaktig i dette, heldigvis.

Ingen så at jeg hjalp han med å lufte litt – med mit sidevindu.

Tenkte at det er bedre å fryse i 5 sekunder enn i flere timer.

Så jeg lukka mitt sidevindu veldig forsiktig etter hvert, når taklukene i sin helhet var på plass.

Og justerte varmen opp igjen til behagelig temperatur kort tid etter.

Taklukene gikk ikke opp igjen på den turen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto