Månelyst i Strömstad

Jeg kjørte på hele nitti-tallet en årlig tur til Gekås i Ullared.

Gekås Ullared var nok ikke så utbygd da slik som det er nå.

Men de hadde et hus der oppe i bakken og som de hadde til oss bussjåfører og guider.

Der kunne man lage seg mat, få traktet litt kaffe, få dusja og få seg en hvil i en ny-oppredd seng.

Sørget denne gangen for at en av de reisende tok vare på nøkkel til bussen – mot noen goder.

I mellomtiden var jeg og kona mi av sted å handlet.

Deretter dro vi to opp til dette huset i bakken for en hvil.

Ullered, året 1990

Hadde jo kjørt store deler av natta ned, så da var det godt å få noen timer på puta.

Passasjerene kunne dermed få satt i fra seg varene og ev satt seg inn i bussen etterpå etter endt handling.

For han som jeg gav nøkkelen til, han kjenner jeg godt og han ordna det slik at bussen ble åpnet på et angitt tidspunkt for de reisende.

Så når jeg kom tilbake – uthvilt og klar for retur, så var bussen ferdig lastet og varene lagt fint inn og i rett luke i forhold til stoppa hjemover.

Da vi kom til fergeterminalen i Strömstad ble det litt styr kan du si.

Jeg gikk inn for å hente billettene til mi gruppe, og etterpå ble de delt ut inne i bussen mens alle mine passasjerer var samlet.

Hver enkelt gikk selv ombord i båten..

Da jeg og min kone var alene igjen i bussen, hun som guide, fikk vi klarsignal fra de på kaien om at vi kunne kjøre ombord.

Da ble gode råd dyre!

Jeg kunne ikke finne nøklene til bussen!

Og fergefolkene de plystra og fortsatte med å vinke!

De trodde nok at jeg drev gjøn med dem, men det kan jeg love deg at det gjorde jeg så absolutt ikke!

Nå var det bare meg igjen og som båten foreløpig venta på!

Alle mine var ombord eller var i ferd med ombordstigning, og tankene på hvor nøklene var gikk over alt.

Jeg sjekket lommene, pilotkofferten min, rattstammen enda en gang, rommene ved siden av sjåførstolen og til slutt bagasjeluka.

Men da gikk det opp et lite lys.

Hva med han som har hatt nøkkelansvaret nede på Ullared!

Jeg fikk sagt i fra til de som masa på meg med å få meg ombord, og la på sprang inn mot dem som gikk innendørs.

Vaktene slapp meg ombord, fikk nesten rydda vei i køen, og ombord ble callingen i informasjonen tatt i bruk.

De roper en over høgtaleren: – Det var ett meddelande till Thomas, snälla kom till informationen, tack!

Da var det en som plutselig skjønte tegningen – da han hørte sitt navn ble ropt opp.

Han var rask, kom fort til informasjonen og spurte: – Er det disse du leter etter?

Der var de nøklene.

Endelig funnet!

Jeg takket for nøklene, og takket for hjelpa til de på båten.

Så var det å gå motstrøms ut igjen og finne den korteste veien til min ensomme buss.

Der stod nemlig ikke flere kjøretøyer igjen.

Fikk startet den, kjørte ombord, og følte nesten at bauen var på vei ned før jeg var helt på plass.

Båten stod ikke lenge i Strömstad etter at jeg hadde kjørt ombord kan du si.

Forklaringen var at han som tok nøkkelen, han tok den ved en feiltagelse.

Kjernekaren tok nøkkelen fordi han skulle jo bare ha noe inn eller ut fra bagasjen sin som lå i luka.

Og dette skjedde mens jeg ordna billettene inne på terminalen.

Og så plikt oppfølgende som han er – så tenkte han fremdeles på å passe godt på nøkkelen – slik han gjorde nede på Ullared.

Han låste luka, og la nøkkelen i lomma.

Slik som han gjorde da han hadde ansvaret der nede ved handlesenteret.

Fikk videre billetten selv av meg, og dro ombord sammen med alle de andre.

Så han gjorde ikke dette helt med vilje.

Jeg var bare så takknemlig for at nøkkelen kom til rette, og at fergefolkene viste skjønn og forståelse.

Og veldig glad for at jeg selv kunne stille med samme buss etter endt båtreise i Sandefjord.

At ikke passasjerene dro i fra meg der i Sverige.

I dag kan vi smile litt av det hele.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg