Hadde en fin tur med et landslag i orientering.
Sikkert kjendiser i sitt hjemland, men for meg var det helt vanlige folk – som deg og meg.
Jeg henta dem på et hotell i en av sørlandsbyene, fordi de skulle innover for å fly hjem.
De skulle tilbake til sitt hjemland etter endt orienteringsløp.
Dette var på den tiden da Fornebu var flyplassen, og det var dit ferden gikk.
Jeg kom for å hente dem i god tid den natten.
Fikk alle ombord, men treneren ville at vi skulle vente enda lengre – lengre enn avtalt.
Fordi en fra landslaget skulle følge etter bussen vår med en leid leiebil.
Jeg skulle liksom vise vei.
Da vi hadde venta en god stund på en bil som aldri kom, måtte jeg si i fra.
Jeg gav beskjed på en fin måte om at til lengre de venta, jo mindre tid får vi til ev pause og innsjekk på flyplassen.
Treneren skjønte jo tegningen og gav ordre til meg om at vi skulle kjøre.
De ville jo helst rekke flyet også.
På veg til Fornebu så kom der ønske om å gjøre et aldri så lite stopp for å kunne gå på do.
Klart vi kunne gjøre det.
For såpass som enkelte der hadde fått i seg – så vet jo alle at det som kommer inn også etter hvert må ut.
Jeg hadde jo henta dem på banketten og de fleste var i fin form.
Illustrasjonsbilde
Da vi stoppet ved Hallevann – var jo guttene såpass gentlemen at de lot damene få gå først på doene.
Men en av guttene tok seg ikke tid til å vente på en ledig do.
Så han hoppet like godt over autovernet.
Ut i mørket og ut i det ukjente.
Der er det nemlig en bratt skråning som fører ned mot vannet.
Ikledd dress og pen-skjorte klarte han ikke å få stoppa i skråningen ned.
Han gikk rett i vannet med et plask, men til et plask der han fikk stående applaus fra resten av laget.
I måneskinnet kunne jeg se at gutten tok seg noen saltoer, og med dressen på.
Han kom etterhvert seg opp, og til et lag som klappet og lo.
Ja det var som han hadde vunnet en medalje til for sitt hjemland.
Det endte med han han fikk skifta til noe tørt, til noe gymtøy som sikkert var fylt opp av svette.
I det han kom seg inn igjen i bussen klarte samme gutt å spy.
Han spydde rett i ei åpen dameveske – tilhørende en av de han reiste med
Den fikk han fylt opp med det grumset han tidligere hadde drukket og spist den kvelden.
Dette så heldigvis treneren og sa: – Sorry, we have to clean up for you!
Jeg takket for det, og ble glad for litt medhjelp fra den kanten.
Bare lukten alene var noe helt for seg selv.
Men det ble mye latter blant de reisende i laget.
Kanskje ikke for den jenta som fikk fylt opp veska si med oppkast, blandet med karsk og vodka.
Dette var noe de fikk ordne opp i internt tenkte jeg.
Så jeg tok ikke å rørte den veska.
Der lå ei bok der kunne jeg se, samt briller og sminke, en fin blanding kan du si.
Da vi endelig kom oss videre etter endt do-besøk og et ufrivillig bad, gikk turen videre inn mot Fornebu.
Nå i en tyngende tåke.
Da ble plutselig god tid til veldig dårlig tid!
Men vi rakk innsjekkingen og boardingen så vidt.
Alle var fornøyde med turen, en tur med litt variasjon kan du si.
Jeg kunne ikke annet enn å flire litt for meg selv da jeg returnerte til Sørlandet igjen – alene.
Gutten i gymtøy videre dro, mens de andre reiste videre i finstas og pensko.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
