En innretning som gps er veldig greit å ha når man kjører tur.
Den beregner jo både ankomsttider og hvilken vei som er greiest å kjøre.
Man bør ikke stole blindt på den når man kjører stor bil, for da kan man havne litt feil i terrenget kan du si.
Men som en bekreftelse på ens magefølelse så er det et fint verktøy å bruke.
For å kunne gi en tid til eventuelt et hotell og kjøkkenet der, beregne tid til ferje og når vi er hjemme for de som eventuelt skal hente.
Ofte skal den bussgruppa en kjører ha varm-mat, og passasjerene vil jo helst som alle oss andre ha maten varm.
Da er det greit med gps, spesielt når man ikke har vært der før.
En av de mannlige passasjeren fulgte spent med på min gps og mine tider jeg gav blant annet hotellet for ankomst.
Da jeg flere dager senere traff kona til denne mannen igjen – hadde hun med seg en pose og hun sier: – Takk for sist, Alf Otto!
– Vet du hva jeg har kjøpt?
Rakk ikke å tenke før hun svarte og viste meg oppi posen.
Og hva som lå der?
Det kunne jo vært hva som helst.
– Jeg kjøpte lik gps til mannen min – lik den du har, Alf Otto!
Illustrasjonsbilde
– Han ble så begeistret over din gps, den som du hadde i bussen på turen!
Koselig når en opplever slike fornøyde mennesker i hverdagen.
Nå er min gps avleggs og må byttes ut.
Den lar seg ikke oppdatere lengre.
Men den har vært til stor glede – både i jobb og på ferieturer i inn og utland.
Til og med i USA har den gjort sin misjon.
13 år på veien har det blitt.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
