På vei oppover så hadde jeg med meg ei koselig eldre dame.

Hun betalte sin billett og satte seg rett bak meg.

Etter noen svinger så begynte jeg å tenke på om hun fikk rett igjen med hensyn til vekslepenger.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Jeg trodde jeg gav henne igjen på en hundrelapp, men ble i tvil på om hun gav meg en to-hundrelapp.

Normalt så holder jeg seddelen jeg får av passasjerene i den andre hånda, slik at når jeg gir tilbake så vet jeg at de får rett igjen.

Og når passasjeren har fått igjen – først da legger jeg seddelen jeg fikk på plass i veska mi.

Men denne gangen så ble jeg veldig i tvil.

Man kan fort bli i tvil når man blir sittende å prate med vedkommende.

Og for meg er det verre å ta for mye enn å ha manko i veska.

For eventuell manko må jeg betale selv, og det er helt greit.

Jeg spurte henne: – Gav du meg en hundrelapp eller fikk jeg en to-hundrelapp av deg?

Da svarte hun: – Jeg gav deg en to-hundrelapp, sjåfør!

– Da skal du ha denne også! – og gav henne en hundrelapp til.

Illustrasjonsbilde

Det som skjedde da var spesielt.

En annen dame – på den andre siden sa: – Jeg så det, men ville ikke blande meg inn!

Kan tro jeg er takknemlig for at jeg fikk ordnet opp i dette selv.

At jeg oppdaget det før de to kanskje senere snakket sammen, kanskje etter sjåførbytte vi pleide å ha litt lengre oppe i bygda.

Kunne fort ha blitt sett på som en liten luring mot eldre personer.

For det ville ikke falle meg inn i å lure noen, langt mindre mot eldre.

Jeg tenker ofte på det når jeg har med meg eldre mennesker, tenk – de har vært med å forme vårt land.

De har opplevd krigen, de vet hva det vil si å klare seg på lite.

Uten mobil, uten Internett og med dårlige fremkomstmidler.

Bare tenk på utvalget og tilgangen på varer i butikker.

Det var ikke slik den gangen – slik vi har det nå.

Jeg har stor respekt og takknemlighet for den generasjonen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto