En av mine eldre passasjerer gikk over en tid med to krykker.
Det ene benet var ikke helt godt.
Illustrasjonsbilde
En dag da han var i byen var han så uheldig å stige ombord i bussen med bare ei krykke.
Den andre krykka sto igjen i busskuret i Tvedestrand, han glemte den rett og slett den dagen.
Heller ingen bussjåfør tenkte noe over det.
Det er ikke så rart, fordi vi bussjåfører vet jo ikke hvem som kommer med ei eller med to krykker.
Ingen så at krykka sto igjen den dagen.
Da han neste dag kom tilbake til byen med meg var det for å se etter den savna krykka.
Til sin store fortvilelse fikk han se at krykka var borte.
– Så da har nok en eller annen fått bruk for den, kanskje kastet den på vannet! – sa en noe overgitt og bedrøvet mann.
Utrolig kjedelig når man vet at den tilhørte en gammel mann – en mann som virkelig trengte den.
Det var ikke vanskelig å se fortvilelsen i øynene hans.
Slike opplevelser gjør faktisk veldig inntrykk på meg, for de eldre fortjener ikke slikt.
Jeg måtte bare få det ut.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
