Jeg hadde nettopp tatt mikrofonen og informert skoleelevene i bussen om at de burde bruke refleks nå i høstmørket.
Fortsatte med informere om at de kunne bruke lyset på mobilen og vifte med den dersom de skulle ut å reise med buss.
Lyset på mobilen er jo et godt alternativ dersom refleksen ligger igjenglemt hjemme.
Det er jo en fordel at dere blir sett dersom dere skal besøke en venn nå i høstmørket.
– Da gjelder det ikke meg! – fikk jeg høre svakt fra seteraden bak meg.
– Jeg har ingen venner å dra til! – fortsatte en gutt med en svak og spe stemme.
Illustrasjonsbilde
I samme øyeblikk fikk jeg klump i magen, jeg ble bare så trist og lei meg – trodde knapt det jeg hørte.
Vet ikke om dette ble sagt til noen spesielle i bussen eller om det bare var snakk med seg selv, men for meg ble det noe å tenke på.
Der er faktisk de rundt oss som ikke har nære og gode venner – venner som kan gi de bekreftelser alle trenger i hverdagen.
Jeg tror alle trenger en god venn, en som er der for en.
Tenk om vi alle kunne utvide litt på vår vennekrets og være litt mer venner for hverandre – være mer inkluderende med noen av de som vi omgås med til det daglige.
Ingen kan være venner med alle, men alle kan være en venn med en – iallefall koste på seg et vennlig smil og et “Hei” i blant.
Bare det alene gjør så godt.
Det koster så lite, men det kan bety så utrolig mye.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
