Jeg hadde lensmannen ombord.
Han satt rett bak meg da jeg kjørte nedover og det hendte ofte at han valgte å sitte der på sine turer ned mot byen.
Jeg må innrømme at lensmann, Per kjente jeg godt også på den tiden og turen nedover fikk vi ofte muligheten til gode og dype samtaler.
Der er en historie som jeg ofte tenker på – en historie som Per fortalte meg den gangen jeg kjørte på Telemark Bilruter.
Buss 56 til Telemark Bilruter som jeg fikk fra den var ny i 1990. Her laster jeg opp varer og passasjerer ved den gamle rutebilstasjonen i Arendal.
Dette er lenge siden, men historien dukker stadig opp hos meg – egentlig utrolig at jeg ikke har blogget om det før.
Lensmann Per var på et kristent møte i bygda og der var det en eldre mann ved navn, Børrulf.
Jeg husker selv Børrulf fra jeg var guttunge.
Børrulf hadde en veldig iver til å formidle sin tro gjennom tekst og melodi og tok ofte frem sitt trekkspill for å formidle dette for andre.
På dette møte som Per fortalte om fikk han en tanke om å gå bort til Børrulf.
Per ville takke Børrulf for hva han betydde for han selv, og som lensmann for hva han betydde for sine sambygdinger.
Lensmann Per sa noen fine og velvalgte ord til Børrulf.
Kort tid etter skulle Børrulf gå på talestolen for å holde en kort appell.
Børrulf avsluttet med ord som dette: – Jeg er så glad for at jeg er på vei til Himmelens land!
Etter velvalgte ord fra både levd liv og fra den hellige Skrift gikk Børrulf ned for å sette seg tilbake på sin plass.
I det han satte seg gikk han rett inn i evigheten.
Det ble nok en tale i seg selv.
Både for Per som lensmann og for de som var der vil jeg tro, men ikke minst for meg som bussjåfør som fikk tilgang på denne historien og opplevelsen via Per.
At en person som Per var villig til å benytte muligheten til å takke – og at det skulle bli noe av det siste Børrulf fikk høre før han gikk bort – helt fantastisk rett og slett.
At Per som lensmann ville fortelle dette for meg var bare så fint og til ettertanke – i allefall for meg.
Jeg er takknemlig for slike samtaler på bussen.
Livet er fint, men også skjørt – lite vet man om morgendagen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
