Gutten som kom bort til meg på julaften

Det er julaften i skrivende stund.

Jeg har vært på jobb og jeg sitter inne med mange refleksjoner etter dagens møte med flere passasjerer.

Folk jeg hadde med meg var stort sett feststemte.

De fleste var fint kledd – en utrolig god dag å være på jobb.

Flere hadde med seg gaver som de skulle gi til sine håpefulle der fremme på ankomst.

Tror alle sa “God jul” – enten da de steg ombord eller da de gikk ut av bussen – så var dette ord som ble sagt til og fra.

Da jeg kjørte gjennom byene kunne man se at flere hus hadde pyntet til jul.

Det var tente lys inne og fyr på peisen – for man så røk ut ifra pipa og flere hadde levende lys tent ute, mens andre var det som om huset var fraflyttet – mørkt og ingen røk å se ifra pipa.

Hadde en eldre mann ombord som skulle feire julaften helt alene.

Det virket som om dette var helt vanlig.

Han hadde ordnet seg ei juleribbe i år som stod å stekte i ovnen, og han sa at den var såpass stor at han hadde middag til flere dager.

Han hadde ingen å dele den med – ingen selskap på en julaften.

Før en av bussavgangene i dag kom en ung gutt bort til meg.

Jeg trodde han skulle være med, men det skulle han ikke.

Illustrasjonsbilde

 

Han kom bort kun i ens ærend for å ønske meg: – God jul!

Gutten ble stående å fremdøra for å prate litt før jeg måtte dra fra holdeplassen.

Jeg fikk inntrykk av at han var bekymret for fremtiden med hensyn til skole.

Han hadde vært mye borte, såpass at standpunktkarakterene muligens ikke ville bli gitt han grunnet dette fraværet.

Dette var for at han slet med å få sove om nettene og klagde på smerter og manglende oppfølging fra lege og med tilgang på riktige medisiner.

Fraværet var nå for stort, det så ut som om at skoleåret var spolert.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt et godt svar og en god løsning til han, i allefall i dag som det var julaften – bare som en enkel julegave.

På tross av denne usikkerheten så tok han seg tid til å ønske meg god jul når han fikk se meg der i bussen.

Det satte jeg stor pris på.

Han var på gråten da jeg skulle til å kjøre, for jeg så han hadde så lyst til å få fullført skoleåret.

Gutten hadde så lyst til å få seg dette fagbrevet og en fast jobb etter endt skolegang.

I dag hang dette i en tynn tråd og jeg kunne se han var preget av denne usikkerheten.

Man har lov å bli tankefull da.

Jeg får så ondt av de som sliter, men som virkelig vil noe.

Da jeg kjørte hjemover var himmelen klar og fin.

Jeg ble bare så tankefull på hvor forskjellig livet er for oss.

Noen suser igjennom livet som på en sky – som en dans på roser, mens andre har litt tyngre strabaser i sin hverdag.

For si som en sa: – Også denne tiden vil passere!

Det er litt godt å tenke på når en sliter litt i hverdagen – dette går sikkert over, dette vil også passere.

Kanskje ekstra viktig å ta vare på de gode tingene når man har det så greit, for også den tiden vil passere.

Det er når man er i medvind og livet føles lett og godt at tiden går fort – veldig fort.

Derfor tror jeg det er viktig å glede seg over, ta vare på både de små og store tingene i ens hverdag – detaljene liksom.

Da har man litt oppdrift og energi når motbakkene kommer.

I matpausen i dag valgte jeg å ringe til tre personer jeg snaut har ringt før – for å ønske dem blant annet god jul.

Tror det er viktig å bry seg litt.

De satte så pris på det alle sammen – personer jeg ikke har sett på lenge.

For alle liker å bli husket på, sånn er det vel for deg også?

Kanskje vi alle skulle bli flinkere til å ta en telefon og si: – Hei, hvordan har du det? – til noen som kanskje føler seg ensomme og litt alene.

Det var lett å merke at de satte pris på å bli husket på, for de takket og gav utrykk for at dette var koselig.

Jeg kan love deg at gleden var like mye på min side.

Fikk selv telefoner senere på dagen av andre, og det er så godt å høre målet på personer som betyr noe for en.

Da er man liksom ikke alene.

Spesielt nå midt oppi denne tiden der verden er preget av konflikter og nød, pandemi og mørke kvelder bokstavelig talt.

Jeg ble bare så takknemlig for at jeg selv har det så godt.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg