Jeg hadde i gamledager stor glede av å kjøre Sørlandsekspressen til og fra Oslo i ny og ne.
Kjørte av og til sammen med en av de mest erfarne bussjåførene, Øyvind Stiansen.
Øyvind Stiansen. Bilde er lagt ut med tillatelse.
Han er en av dem som er gått av med pensjon.
La jo fort merke til at det er de gamle som er eldst.
Øyvind var alltid først fremme når vi kjørte sammen.
Det slo liksom ikke feil.
Han visste liksom hvor man kunne kjøre for å komme fortest frem.
Rutinert og erfaren er vel et stikkord.
Men en dag var jeg først over broa der inne, og skulle bare svinge ned mot terminalen på Galleriet.
Nå kunne jeg se at Øyvind endelig lå bak meg, endelig skulle jeg få være førstemann til parkering i Oslo.
Men hvem tror du stod der i spor 6 når jeg kom inn?
Jo, selvfølgelig Øyvind Stiansen.
Da trodde jeg et øyeblikk at jeg så “syner”.
Han hadde til og med klart å få ut alle sine passasjerer og tømt bagasjelukene.
Slå den!
Da jeg hadde fått gjort det samme med min buss kom Øyvind bort til meg og sa med et bredt smil:
– Hva er det du driver med, hvor ble du av, Alf Otto?
Han lot som han hadde stått der i timesvis.
Jeg hadde kun kjørt ned den siste bakken ned mot terminalen og hadde kun bygget rundt og inn igjen.
Han tok veien videre mot Grønland i Oslo og snudde i rundkjøringen der.
Kjørte ned på motsatt side mens jeg fremdeles stod i kø, og mens jeg var opptatt med å se fremover.
Du for en luring.
Det ble mange gode og lure smil fra oss begge.
At det går an – og igjen!
Skjønner at lang erfaring teller også i mitt yrke.
Jeg har enda mye å lære.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
