Jeg kom kjørende opp gjennom Blødekjær i Arendal.
Der fikk jeg se ei ung dame stå på fortauet.
Hun stod bare rett opp og ned.
Regnet da med at hun skulle med en annen buss – siden jeg ikke fikk noen respons.
Men jeg skal si deg at hun fikk opp armen da hun så at jeg ville kjøre rett forbi.
Da jeg åpnet døra noen meter lenger fremme – sa jeg på en høflig måte: – Du må gjerne gi meg stopptegnet noe tidligere!
Hun svarte: – Jeg trodde alle bussene bare stoppet!
Men det kan jeg opplyse til deg som leser: – Det gjør vi ikke!
Der er bare ikke tid til å stoppe ved alle busstopp der det står folk.
For mange står å venter både på andre busser, kamerater og kollegaer.
Og noen benytter våre skur til å ta seg en pust i bakken, eller kanskje bare står de der for å slå av en prat.
Så jeg stopper ikke automatisk der flere linjer kjører forbi.
På retur fra Risør kom jeg til ei av mine busslommer – da stod hun der igjen.
Samme unge dame, men da skal jeg si deg at hun gav tegn.
Trodde et øyeblikk at hun hang fast i et tau med armen.
Det kunne iallefall på avstand se slik ut.
Armen stor rett til værs.
Da jeg igjen åpnet døra sa hun: – Gjorde jeg rett nå?
Hun kjente tydeligvis meg igjen.
– Ja, du lærte fort! – svarte jeg hyggelig og blunket til henne.
Begge smilte.
Tror hun hadde grubla litt på hendelsen fra tidligere.
For hun sa til og med: – Dere kan jo ikke stoppe på alle stoppa – bare for å spørre alle liksom!
Hun har et godt poeng der.
Kunne jo gjort det selvsagt, men da ville det være dager vi ikke ville være helt i rute.
Så gi et tegn til bussjåføren om at du vil være med, det kan være lurt.
Og sjekk om du har refleksen på, slik at du er synlig for oss.
Gjerne beveg refleksen slik at du blir lett å få øye på, slik at du ikke blir forveksla med et veistikk.
Du er nok litt kraftigere enn som så, men i mørket kan du fort bli forveksla.
Beklager at jeg maser litt om det.
Men det kan være at du en dag skjønner hvorfor.
– Oijsann, der kjørte bussen forbi…og jeg som må rekke…!!
– Duuu så nærme bussen kjørte meg, og den spruta hele vanndammen på meg…århhh!
Kunne sagt en setning til, men det vil jeg ikke.
Skal ikke ødelegge den gode stunden – nå som vi hadde det så hyggelig.
For den har et katastrofalt utfall.
Både for passasjerer og for andre gående som beveger seg langs veien uten refleks.
Sist men ikke minst: – Det kunne rammet også meg som bussjåfør!
Dette er hendelser vi kan unngå.
Men da må vi ta i et tak sammen.
Vær synlig på veien, og gi tydelig tegn.
Da kan vi alle få feire julehøgtiden der det var planlagt.
Og jeg kan fortsette i mitt yrke som bussjåfør, og beholde sertifikatet også denne julen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
