Det er ikke fint å le av folk, men av og til så er det vanskelig å la være.
Hadde med en person som ville prøve å trylle litt for oss som var i bussen.
Han hadde en stor del igjen av sjokoladen sin, og resten som var igjen ville han prøve å trylle vekk.
Han startet som alle tryllekunstnere gjør.
Sa de rette ordene: Hokus, pokus filliokkus! – og vips så var sjokoladen borte.
Borte med et smell – for jeg hørte at sjokoladen landet langt bak i bussen.
Et lite under at han ikke traff noen av sine medpassasjerer.
For sjokoladen suste lavt og hurtig over seteryggene.
Det kunne man høre på lyden.
Selve bort-tryllingen utførte han med stor stil.
Så jeg utfordret han på å få tryllet sjokoladen frem igjen.
Men da ble det liksom litt problemer kan du si.
Da han hadde sagt pokus for femte gang – da innså han at han hadde nok litt mer å trene på.
For sjokoladen var ikke å se.
Jeg stoppet etter hvert bussen på ankomst, og gav han mulighet for å “trylle” sjokoladen tilbake.
Det vil si lete den frem igjen, men det ble uten resultat.
Hverken over eller under setene var den å finne.
Etter hvert gikk jeg selv bak i bussen for å hjelpe med letingen, og fant til slutt sjokoladen for han.
Men da gikk “tryllekunstneren” ut.
Noe irritert over sitt eget show.
Det var lett å se.
Han ville ikke engang ha sjokoladen tilbake, den som jeg endelig fant igjen for han.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto