Traff skoleeleven igjen etter mange år

Noen passasjerer glemmer man sent, noen glemmer man aldri.

Det kan ha forskjellige årsaker.

Marius var en som jeg fikk god kontakt med på den tiden han fulgte meg fast.

Bilde er lagt ut med tillatelse.

Men så skiltes våre veier, og han ble borte fra mi rute.

Han dro på ny skole etter hvert, og som ikke lå i min trase.

Men du så fint det var å se Marius igjen.

Nå var han lærling, og var snart klar for å avlegge fagprøven innen betong.

Han hadde fått seg sertifikat, og han hadde også kjøpt seg bil.

Men bilen hadde dessverre fått motorstopp, derfor ble han min passasjer.

Slik sett “heldigvis”, for ellers hadde jeg ikke truffet han på bussen min.

Klart jeg ønsker at bilen hans skal fungere, skulle bare mangle.

Inntil han har får orden på bilen – så blir bussen hans fremkomstmiddel.

Han kunne fortelle at han nå hadde startet enkeltmannsforetak, og drev med sagbruk.

Og tenk deg det, det er i en alder av bare 19 år.

Jeg blir så glad når man treffer passasjerene igjen, og ser at de har tatt gode valg i livet.

Marius var liksom ikke den lille gutten lenger.

Men nå er han en voksen, kjekk mann.

Og han hadde beholdt smilet, den lune humoren og glimtet i øye.

I skrivende stund kan jeg si: – Lykke til med fagprøven, Marius!

– Du er en som oppmuntrer de rundt deg, og er en gledesspreder i hverdagen!

Innlegget er skrevet med tillatelse.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

2 kommentarer
    1. Takk for fine ord, Gry. Alle har behov for å bli sett. Jeg er heldig som får lov til å ha dette yrket som jeg har. Det gir meg så mange fine muligheter til gode samtaler og relasjoner.

    2. Blir så glad av å høre at det fremdeles finnes de som knytter relasjoner til kundene sine! En av de få tingene som faktisk var bedre før, er hvordan det var vanlig for ansatte innen service å knytte bånd med kundene (hvilket er passasjer i dette tilfellet). Det gir en følelsen av å bli sett, og det tror jeg vi alle har et behov for..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg