Av og til så har jeg med meg enkelte som kan ha fått i seg litt for mye innabords, men heldigvis er dette skjellen.
Kanskje burde enkelte av dem brukt andre fremkomstmidler enn buss i slike tilfeller.
De kan til tider oppleves som litt kverulerende og masete, og da kan en arbeidsdag til tider bli noe krevende.
Slik kunne det iallefall være for meg – spesielt på en av strekningene jeg kjørte den gangen.
Hadde en slik opplevelse for mange år siden, og jeg kan huske at jeg var glad for at den bussturen da var over.
En dag var en av passasjerene på nippet til å bli satt av bussen flere ganger, for grensene mine var nådd for lengst.
Men jeg ville jo så gjerne få han hjem også, så siste rest av tålmodighet måtte jeg bruke.
Dagen etter var han tilbake i Arendal og kom bort til meg imens jeg stod å lastet opp min buss med varer.
Han lurte på om han ikke hadde vært på bussen dagen føre.
Han begynte samtalen med å si: – Jeg var litt full i går, jeg lurte litt på om jeg var på bussen din, Alf Otto – jeg var kanskje ikke så veldig grei?
Det var lett å se at han var flau over sin opptreden.
Jeg kunne bekrefte hans tilstedeværelse i bussen – jeg hadde ikke glemt hans show ombord fra dagen føre.
Denne hendelsen var på den tiden Kvikk Baren lå på rutebilstasjonen i Arendal.
Alle kjenner vel Kvikk Baren fra tv-programmet Lille lørdag?
Etter en kort samtale så gikk han inn der.
Rett etter kom samme karen ut igjen – da med to varme pølser i brød og med ketchup på.
Illustrasjonsbilde
En til hver faktisk.
For den ene ville han gi til meg av alle ting.
Tror du ikke – han bad meg om unnskyldning for oppførselen i går.
Det står det respekt av.
Viljen og evnen til å be meg om unnskyldning telte mye for meg.
Denne uventa pølsa var som en understrekning for at han angret og ville bøte for sin oppførsel – jeg opplevde det iallefall slik.
Har funnet ut at bak alle fasader så er der et godt og bankende hjerte.
Der er liksom noe godt i oss alle – selv om en av og til kan lure litt på det.
Det å kunne stå der å spise sammen og få en god samtale bare oss to – for meg gullkorn i hverdagen.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto