Jeg kjørte for mange år siden ei kombirute.
Det vil si at store deler av bussen var beregnet for gods.
Illustrasjonsbilde. Her venter jeg på varer i Arendal. Tror året var 1995.
På rutebilstasjonen i Arendal lå der en tung gjenstand som skulle ombord.
Jeg fikk heldigvis hjelp av en kollega til å løfte og bære.
Han heiste opp sin frakk, huket seg ned for å ta tak.
I det han tok tak sprakk hele buksa hans – fra toppen av livreima bak til smekken foran.
Ikke fint å le av folk, men da klarte jeg ikke å holde meg.
Det hele ble bare så komisk.
Frakken og lasten kom fort ned igjen.
Jeg tror han syntes det ble litt kjølig, enda det var godt og varmt ute.
På grunn av en god latter tok det sin tid i å få den gjenstanden inn i lasterommet på bussen.
Frakken han gikk med tror jeg han kjørte med på resten av sitt skift.
Ingen som liker å vise sine lekre underbukser for gud og hvermann.
Jeg tror han syntes det var godt at han hadde et stillesittende yrke i fortsettelsen av sin arbeidsdag.
Det er ikke hver dag man får slike utblåsninger som bussjåfør.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto