countryekspressen gode selvopplevde busshistorier

Det jeg vil dele med deg i dag har jeg aldri opplevd før.

Personen jeg vil skrive litt om heter Kai Helge Vorland.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kai Helge Vorland – bilde ble tatt den 11. Mai 2023 utenfor Arendal Kulturhus.

Han ble med meg på en tur til Arendal, en tur som tydeligvis gledet oss begge.

Kai Helge hadde aldri vært i vårt pauserom i Arendal på ca 20 år.

Vi to har kjørt en del sammen opp igjennom, blant annet på TimEkspressen i tiden vi begge kjørte for Nettbuss Sør.

Jeg kunne se at han fikk mange gode minner som dukket opp når vi kom ned – blant annet kollegaer som vi begge traff og som vi kom i prat med.

Dessverre så har ikke Kai Helge vært bussjåfør hele tiden.

Kai Helge gikk etter en stund over til å bli sjef i forskjellige Kiwi butikker – til glede for de.

Han har også drevet gatekjøkken i de indre bygder som igjen gjorde til at vi traff ikke hverandre så mye over en lang periode.

Nå er han heldigvis tilbake som bussjåfør.

Jeg har nå for tiden stor glede av å treffe han igjen i ny og ned, blant annet oppe i Åmli pakkestasjon hvor vi treffes oftest over en kopp kaffe.

På torsdag som var hadde jeg gleden av å treffe han i pauserommet vårt i Tvedestrand hvor jeg spurte om han hadde lyst til å bli med meg en tur til Arendal.

Det ville han og vi fikk noen fine samtaler på turen i begge retninger og minnene strømmet på for oss begge.

Denne karen er en som jeg setter stor pris på.

Han er alltid på godt humør, stiller alltid opp og er en kjernekar.

På deler av fritiden stiller han ofte opp for ungdommer med interesse for motorsport, samt han er til god hjelp for Turistforeningen i vårt område.

Det viser for meg at han har en enorm omtanke for andre og ikke bare for seg selv.

De som har tilgang på Kai Helge i sin hverdag er heldige.

Ungene hans har jeg skjønt har mye å være takknemlig for som har en pappa som han – som stiller opp for dem.

Kai Helge er også for meg et forbilde til etterfølgelse.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En skolegutt hadde fått seg en sånn liten trampoline.

Du har sikker sett slike du også?

Han trente som en gal på å snurre salto og på det å kunne lande på bena – da utenfor trampolinen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Det er jo sprekt gjort og absolutt ikke noe for meg! – sa jeg til skolegutten.

Han gav uttrykk for at det kunne være greit når man skulle hoppe fra tak til tak.

– Hoppe fra tak til tak! – sier du.

– Ja, så en slipper man å bli drept for eksempel! – svarte gutten.

– Da hadde nok jeg valgt å bli drept! – sa jeg, for å hoppe fra tak til tak var nok for meg det samme som å bli drept.

– Du kunne jo valgt i løpe ned veggen, Alf Otto! – sa gutten og så på meg med tindrende øyne.

Han prøvde så godt han kunne på å overbevise meg om at det var jo en løsning – faktisk en god løsning.

Imponerende hva tv-spill kan gjøre – det virket som om han mente det.

Illustrasjonsbilde

Utrolig med alle de engelske utrykkene denne unge krabaten hadde og kunne på rams – imponerende rett og slett.

Fantasien var der ikke noe i veien med, det skal han virkelig ha.

Jeg var nok ikke helt i hans verden kan du si, men utrolig gøy å følge han i fantasien så langt jeg kunne.

Måtte nok trent resten av mitt liv på å løpe ned vegger skulle jeg klart det.

Jeg vet bare at jeg hadde landet livløs i bakken på første forsøk.

Beundrer de som klarer det.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke hverdagskost å få en slik samtale på bussen av en slik art som jeg vil dele med deg nå.

En russ ble med meg nedover og hun satte seg foran.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Illustrasjonsbilde

I løpet av kort tid kom vi innom skolegang, yrkesvalg og etter hvert snakket hun så fint om sin bestemor.

Hun gav uttrykk for at hun skulle brukt mye mer tid sammen med bestemor før hun flytta på sykehjemmet nede i bygda.

– Vi bodde jo så nærme hverandre før hun flytta på sykehjem! – sa hun.

Russejenta hadde så mye fint å si om henne, det var lett å se at de stod hverandre nær.

– Bestemor, hun var alltid til oppmuntring, hadde alltid god tid til meg! – sa hun.

Det ble stille og jeg kunne se at dette gjorde inntrykk på henne, for tårene var lett å se.

Hun fortale at hun en dag hadde kjøpt både boller og brus og gikk for å besøke bestemor på sykehjemmet.

– Vi fikk noen fine timer sammen! – sa hun.

– Jeg fikk faktisk den siste samtalen med bestemor! – sa hun stolt i det tårer ble tørket bort.

– Bestemor drakk brusen forsiktig av babykoppen sin og ordene hennes var så svake og få, men hun prøvde så godt hun kunne! – la hun til.

De fikk på en måte en god samtale, de fikk begge gitt utrykk for livets realitet.

Det var jo en grunn for at bestemor var der, men lite visste hun at dette besøket skulle bli det aller siste besøket og den aller siste samtalen bestemor hadde.

Plutselig var den gode, omtenksomme og kjærlige bestemora borte – en tung beskjed å få.

Livet er egentlig veldig skjørt, lite vet vi om morgendagen.

Nå var det de gode minnene som måtte tas frem – noen av dem delte hun som sagt med meg på bussen.

Jeg kunne se at dette var ei dame som stod denne russejenta nær – det var lett å kjenne på savnet på hennes vegne.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk besøkt bestemor, faktisk samme dag som hun gikk bort! – la hun til.

Det er vel lov i si at jeg blir takknemlig for slike samtaler?

Fint å få tilgang på slike kontakter i mitt yrke som bussjåfør.

Du kan si at det var ikke bare russejenta som hadde våte øyne da – tenk at det skulle bli så reelt og så ektefølt.

Det var lett å se avskjeden føre seg, hun skildra sin bestemor så vakkert.

I det russejenta gikk ut av bussen fikk jeg uten å spørre – hennes eget russekort.

For meg ble det en bekreftelse på at samtalen var god for oss begge – for meg en samtale til ettertanke.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg stod klar til avgang på rutebilstasjonen i Tvedestrand.

Tre jenter gikk forbi frontruta mi, noe som en av guttene foran absolutt la merke til.

Han snudde seg og så etter dem fra bussvinduet sitt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her står jeg ved Djupvasshytta 19. August 2006 i forbindelse med en vestlandstur for RTB.

Jeg kremtet litt og så på han – han smilte og blunket tilbake.

Kort tid etter kom ei jente inn i bussen, hun skulle være med – ho gikk heller ikke upåakta hen for han.

Han snudde seg og så etter henne i midtgangen for å se hvor hun satte seg.

Jeg kremtet igjen og jeg smilte til gutten.

Da sa han: – Det er normalt i vår alder å se på jentene! – gutten smilte bredt i det han sa det.

Utrolig godt svart og han hadde jo så rett i sin konklusjon.

Det blir god stemning i bussen når man har med seg slik kjekk ungdom som han der er.

Som tør å vise både glede og godt humør i sin hverdag.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er ikke til å stikke under en stol at allmennkunnskapen innen for blomster er for meg fraværende.

Jeg har nok familiemedlemmer som kan bekrefte det om du spurte.

Når det er sagt så la jeg merke til at ut fra Grenstøl i Tvedestrand her om dagen var der fine gule blomster oppover i lia.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klart det var vakkert og jeg kommenterte det for den ene passasjeren som satt foran.

Jeg så jo at det ikke var løvetann, men kom ikke på navnet på denne markblomsten.

– Hva heter de fine blomstene som du ser opp i lia der? – spurte jeg passasjeren og med påfølgende setning:

– De ligner jo på hvitveis, men disse er jo gule!

Hun tittet opp og viste vel ikke for store kunnskaper innenfor blomster hun heller da hun svarte:

– Er det det ikke gulveis da?

Illustrasjonsbilde

Synes den ble litt god, begge smilte litt på den.

Det var liksom ikke bare meg som ikke hadde rett navn på stiken, men gulveis, det hadde jeg aldri hørt om.

Jeg tror nok navnet på blomsten var engsoleie, også kalt smørblomst.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En skoleelev stod i veikanten helt alene på en plass å venta på bussen.

Da jeg stoppet spurte jeg: – Er du alene i dag, kommer ikke han andre?

– Jeg tror jeg er alene! – svarte gutten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Tror! – tenkte jeg, men sa det ikke.

Illustrasjonsbilde

Skulle tro at man visste om at der kom flere etter en på en og samme vei liksom – det heftige er at jeg tror de er brødre.

Gutten gikk for å sette seg og jeg skulle til å lukke døren – da kom gutt nummer to halsende etter.

Utrolig rart at ikke første mann visste om at han hadde en til etter seg.

Jeg fikk liksom en følelse av at han ønsket at jeg var litt raskere på labben med å komme meg av gårde da uten neste mann.

Er det lov å tenke slik?

Utrolig at ikke han som var litt sent ute ropte med all sin kraft om at førstemann skulle holde igjen bussen.

For meg virket det litt likegyldig – kanskje på begge to.

Uansett, de kom seg begge med på bussen.

De slapp ikke skolen den dagen.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg kom til skolen og fikk se at skolebarna hadde det så gøy med snø.

Det ble kastet snøballer i mot hverandre og noen fikk kanskje litt mer snø på seg enn hva de hadde bestilt.

Risør den 18. Februar 2021, første dag med kjetting på lenge.

På bussturen derfra kom jeg til å tenke på at der var kanskje de som synes at det med snø ikke var så kult – i allefall ikke så godt som de som kastet snøballene.

For enkelte kan kanskje det føles som å bli mobba når man mot sin vilje må bade i snø, bli våt og kald.

Jeg satt lenge å grubla på om jeg skulle nevne dette for skoleelevene som jeg hadde ombord, men tenkte at dette er ikke innenfor mitt område.

Jeg ville liksom ikke blande meg inn, men før første skoleelev skulle gå av bussen tok jeg motet til meg og sa noen velvalgte ord.

Da jeg var ferdig med min oppfordring klappet dem – en reaksjon jeg ikke hadde regnet med.

Det er helt okay med snøballkasting og mose hverandre ned i snøen om alle som er involvert er med på det, men at man må være forsiktig om de andre ikke vil.

Viktig å respektere at alle har ikke samme interesse for snø når snøen ligger der.

Jeg forklarte at jeg selv har hatt større skoleelever på bussen som har vært nære på med å gjøre det slutt på livet på grunn av mobbing – da ble det helt stille i bussen.

Det samme er det med ord som blir uttalt – det er ikke sikkert at den du sier ting til oppfatter ordene som like koselig.

Fikk også sagt at ingen må kaste snøballer på busser eller andre kjøretøyer, for da kan ei glassrute gå.

Det har jeg selv opplevd og frontruta på bussen kostet mange kroner.

Den personen måtte nok betale litt for den, en kostnad jeg tror ikke faren likte særlig godt.

Snøballer kan inneholde skjulte stein, og de er ikke gode å få i skallen, heller ikke på ei glassrutene.

Jeg ble takknemlig for at de lyttet og gav meg denne responsen før de gikk av bussen.

Var redd for å bli stemplet som en som ville dysse ned gleden med snøen, men de tok virkelig frem forståelsen av mine ord.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

De fleste som har kjørt bil har kanskje opplevd å fått en uventa skrens på glatta.

Du vil kanskje mene at du hadde full kontroll og det stemmer sikkert, men kjørte du deg fast eller mot noe – var det nok ikke helt under kontroll.

Jeg kom kjørende med buss fra toppen av Århuskleiva i Åmli og kjørte som vanlig nedover mot sentrum.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her står jeg med den blå bussen ved Åmli pakkestasjon. Bilde er tatt den 01. Februar 2013. Veldig godt å være tilbake på gamle trakter og treffe gode kollegaer igjen. Ser tilbake på den tiden med gode minner.

Det jeg ikke visste og heller ikke tenkte på var at under det tynne snølaget var det såpeglatt.

Du kan si at jeg merket jo dette da jeg nærmet med krysset og den midtrabatten som står der.

For i det jeg skulle til å bremse opp føltes det som om at jeg bare trykket inn clutchen – det fantes ikke tak en plass.

Man sover ikke i svingene da – nei da holder man litt ordentlig i rattet kan du si.

ABS bremsene gjorde en fantastisk jobb etter hvert og fikk redusert hastigheten min betraktelig.

Jeg fikk til og med tatt rett fil nede ved midtrabatten, men skjønte at veien til venstre kunne jeg ikke ta nå med det første.

Dette skjedde når jeg kjørte i TBR og den gangen skulle jeg først til venstre mot Pakkestasjonen først.

Planen min ble å dreie tyngden og farten på bussen mot høgre og prøve å få stoppet på utsiden av posthuset der i bygda – for den svingen ville vært lettere å ta.

Fikk heldigvis stoppet og jeg kunne ta rett vei allikevel ned mot venstre til Pakkestasjonen, men du for en opplevelse.

Jeg var utrolig glad for at ingen stod i kleiva og ville være med – fordi de hadde jeg ikke fått stoppet for.

Var også takknemlig for at ingen stod med bil på tverke eller hadde andre hindringer i veien i det jeg seilte nedover på deler av kleiva.

Det var en god lærepenge for meg.

Føret man kjører på kan være glattere enn man tror, og det kan være noe helt annet underlag enn hva det var når du startet på turen.

Det håper jeg at du som leser også tenker litt over når du freser forbi en buss og der er slaps og snø i veibanen – der skal så lite til for å snurre rundt.

Bedre å komme senere frem enn å ikke komme frem i det hele tatt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg fikk ombord en skolegutt som jeg ofte har hatt med meg tidligere, men da for lenge side.

Nå var han blitt ungdom og stor gutt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Illustrasjonsbilde

Jeg spurte om han hadde flyttet – for han kom på bussen på en annen plass enn det han pleide å gjøre.

Det viste seg at foreldrene var blitt skilt og at han nå pendlet mellom dem – en utrolig kjekk gutt på alle vis.

Han ble stående foran hos meg og vi fikk en god prat sammen.

Jeg vet at mange unge har mange viktige valg foran seg i den alderen, derfor er det viktig at man tidlig legger en god plan for livet sitt.

Han var først ombord og han ble stående å prate og ikke minst lytte – han tok mine oppfordringer til ettertanke.

Jeg spurte han om han likte seg på skolen.

Fortalte videre om at man bør gjøre så godt man kan når man går der – ikke at man skal være flink i alt, men gjør sitt beste i alt.

Jeg forklarte han at til bedre man gjør det på skolen, jo lettere er det normalt å få seg jobb etter endt skolegang.

Da er det lettere å velge et yrke som man har lyst til å ha som voksen – noe han skjønte og som han var enig i.

Dette fikk unggutten tydeligvis med seg.

Han ble stille, lyttet der han stod med capsen bak-fram.

– Har lyst å si en ting til siden det er du, og det skal du få helt gratis! – sa jeg og blunket til gutten

Da kikket han på meg med stor forventning.

– Sørg for at du har gode venner! – sa jeg.

– Jeg vil påstå at det er bedre med en god venn som faktisk er der når lommeboka er tom og som faktisk er der på en blåmandag og der regnet bare øser ned!

– Det er da man ser å hvem som stiller opp! – sa jeg til denne flotte gutten.

– Bedre det enn å ha mange venner som kun er der når det er gøy og moro og når lommeboka er fylt opp!

Det er ikke vanskelig å få “venner” under slike omstendigheter.

Dette tok skolegutten til seg.

Jeg sier ikke dette for at jeg skal ha æren for noe, men jeg blir bare så takknemlig for slike gode samtaler med personer i nettopp den alderen.

Håper bare at de tankene han fikk av meg gir han gevinst og uttelling.

Jeg ønsker at alle har en drøm om fremtiden og som de kan få oppfylt.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

– Har du mus, Alf Otto?

Det var en eldre dame på bussen som lurte på det

Under byggeperioden av vårt nye hus leide vi et eldre hus og i eldre hus kan der jo til tider være mus.

Hun visste om at vi på det tidspunktet bare leide.

Jeg skjønte jo spørsmålet, men svarte nok litt på kanten – jeg beklager det!

Illustrasjonsbilde

– Jeg har ikke mus på fire ben nei, heldigvis for det vil jeg si!

Den eldre dama som selv har god sans for humor lo godt da.

Vi stod på endestasjonen når dette var et samtaletema – så der var ikke flere ombord når jeg svarte slik.

Jeg skjønte jo at hun lurte på om vi var plaget med mus i det eldre huset vi leide, men det var vi faktisk ikke.

Vi var ikke plaget med slike dyr i det hele tatt i huset der vi bodde, men i uthuset fikk mange mus bøte med livet.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto