Av og til så gjør man feil.
Det gjør sikkert ikke du som leser, men jeg gjør det ofte.
Der kom på en ung gutt som fant en seddel i fremdøra.
– Er denne din, Alf Otto?
Jeg tok i mot den og grublet litt over om hva jeg skulle gjøre med den.
Takket for hans ærlighet og fikk liksom ikke ro til å bare beholde den.
Hadde kort tid føre tatt ombord to mindre jenter.
Tenk om en av de små hadde mistet seddelen! – det var for de mye penger.
Før jeg satt i gang turen videre gikk jeg bakover å spurte de unge jentene.
– Har dere to mistet en seddel?
– Hvor mye er den på? – spurte de i kor.
– Det kan jeg ikke si, det må dere eventuelt vite dersom dere savner penger! – svarte jeg.
Fort gjort at alle har mistet penger i en slik situasjon.
De hadde ikke mistet noe, alt var på plass der.
Videre gikk jeg bakover og spurte en eldre mann, men ikke han heller savnet noe.
– Da er pengene dine! – sa jeg til gutten som først fant seddelen.
Illustrasjonsbilde
Han kunne jo egentlig bare tatt pangene opp i fra trappetrinnet og ingen hadde visst om den seddelen.
Derfor valgte jeg å la ærligheten få belønning.
“Ærlighet varer lengst” heter det.
Gutten som fant seddlen ble utrolig glad for finnerlønnen.
Jeg selv ble bare så takknemlig for å se ærligheten hans.
Ikke alle ungdommer som hadde gjort det der – der de fleste ungdommer tjener lite når de går på skole.
Senere den dagen kom der på en gutt i Tvedestrand og som skulle motsatt vei.
Etter at han hadde betalt spurte han: – Hvor var det du fant den seddelen i dag tidlig?
Det var tydelig at han hadde sittet på med meg tidligere på dagen og sett bare deler av det som skjedde.
– En gutt fant den i trappetrinnet i fremdøra og han fikk den som takk for sin ærlighet! – svarte jeg.
Den seddelen kunne like gjerne vært mistet utenfor bussen – bare flaks at den datt bare rett ned i trinnet.
– Da jeg kom frem på ankomst fikk jeg se at jeg manglet en slik seddel! – sa den nye og uheldige gutten.
Denne uheldige gutten fikk ikke det med seg at jeg gikk bakover å spurte noen før jeg gav seddelen bort.
Han beskrev valøren godt, jeg var ikke i tvil om at dette var egentlig den rettmessig eieren av seddelen..
Jeg må innrømme at jeg følte meg litt dum da, fikk også veldig ondt av han.
Som plaster på såret fikk han et verdikort av meg med noen kroner på, og som jeg tror han ble glad for.
Da fikk han 40% rabatt på billettene heretter, så slapp han å bruke VISA kortet hele tiden og betale full pris slik han hadde gjort til den dagen.
For VISA kortet alene gav han ingen ekstra rabatt – noe jeg hadde forklart han tidligere.
Så noe godt kom der ut av denne hendelsen også.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
