Det er ikke ofte jeg har måttet kaste av passasjerer – heldigvis vil jeg si!
Normalt pleier det å gå seg til om man bruker vennlige og forståelige ord.
Det hjelper godt om man er rolig og snakker med en lav stemme når situasjonen er i ferd med å ta av.
Man må prøve å vise respekt. men en dag så var alle de alternativene allerede brukt opp for denne karen.
Passasjeren hadde tidligere både røkt og drukket i bussen og vært til sjenanse for andre reisende.
Slik kan vi ikke ha det på en buss i rute.
Illustrasjonsbilde
Jeg tok kontakt med denne karen på telefon dagen etter en slik episode.
Da fikk jeg en god prat med han – for da var han edru.
Jeg fikk sagt ifra om hvilken oppførsel jeg ønsket å ha på bussen.
Det fine er at når folk er edrue skjønner de fleste om hva som er normal folkeskikk – det gjorde han også.
Noen dager senere ville han igjen ta bussen.
Jeg så jo at posen som dinglet i lanka var lastet med de edle dråper – igjen!
Han hadde tydeligvis funnet veien ned i posen allerede og noen av dråpene var allerede vell på innsiden av en åpen munn.
Dråpene hadde allerede begynt sin virkning – jeg merket jo det, men jeg ville gi han en sjanse.
Jeg påminnet han om vår avtale på telefon og at en eneste slurk så var døren åpen for avstigning.
Han lovte meg på tro og ære at dette skulle gå fint og viste tilsynelatende full forståelse for det.
Men bare etter noen kilometer så meldte tørsten seg – og jeg hørte at en boks ble åpnet.
Det var ikke en brusboks jeg så bunnen på, nei det var en boks med promillisert drikke.
Da ble fremdøren også åpnet – måtte bare få stoppet på en egnet plass, men han ville ikke ut.
Da tok jeg posen og dens innhold, gikk ut og la posen på brøytekanten og deretter gjorde jeg meg klar til å kjøre videre.
Jeg visste jo det at den posen ville han ikke forlate – der var for mange dråper igjen til det kan du vite.
Han gikk ut som forventet i det han mumlet med seg selv og der gikk døren igjen, han på utsiden og bussen dro videre.
Jeg ringte selvfølgelig politiet om hendelsen.
For man skal være forsiktig med å gå i fra en full person ute en vinterdag, spesielt om de er beruset og er for dårlig kledd.
De ville da ta seg en tur i område og se etter mannen.
– Ja de om det! – tenkte jeg.
Jeg hadde i allefall advart han – følte jeg gav han muligheten til en bytur, en bytur han selv valgte å avbryte på dette viset.
For jeg visste at blir han for full er muligheten for en røk inne i bussen også tilstede.
Du må huske på at dette var ikke første gang denne urokråka var med.
Det var en uvane han til tider hadde, dessverre – og da må man reagere, synes ikke du?
Alle skal trives og føle seg trygge når jeg kjører bussen.
Skulle bare mangle!
Mitt motto er at alle skal trives og være trygge når jeg kjører, og alle skal se frem til neste tur.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
