Fredrik er en som jeg har kjent i flere år.
Han har vært min passasjer tidligere, men nå har han fått seg sertifikat og sin egen bil – det vil si han kjører selv.
Vi er venner på Facebook, og der skrev Fredrik noe som gjorde enormt inntrykk på meg.
Jeg refererer (ordrett gjenfortalt) til deler av det han skrev:
Jeg har nå sett en fantastisk film som jeg anbefaler alle å se, vet ikke hvor mange tårer som falt under denne filmen😭❤️ Denne filmen er på Netflix og heter Wonder.
Den fikk meg til å tenke igjennom hva jeg har opplevd..
Alle fortjener å bli sett uansett hvordan man ser ut og hvordan man er som menneske.
Vi alle er forskjellige, reagerer på ulike måter.. Det som er vondt for deg kan være lett for meg og motsatt.
Det har vært mange tøffe og vonde stunder opp igjennom livet, men det er de tingene som har gjort meg til den jeg er. Det har gjort meg til ett bedre og sterkere menneske, de har gjort meg til den jeg er.
Ingen dager er like, noen dager er også veldig vonde. Men hva gjør vel det når jeg har så mange gode mennesker rundt meg som bryr seg som meg for den jeg er.
Ref slutt.
I utgangspunktet liker jeg ikke spillefilmer.
For jeg liker best å se dokumentarer og autentiske programmer om jeg først skal se film.
Men den filmen “Wonder” ville jeg se.
Jeg har jo fått en god del samtaler med Fredrik på bussen i den tiden han var med meg der.
Så på bakgrunn av dette og det han skrev så valgte jeg å se denne filmen.
Du kan si tårene rant.
Jeg fikk bare så lyst til å si til Fredrik at han er en fantastisk gutt.
Kjørte forbi der han jobber flere ganger de dagene jeg kjørte kvelden.
Flere kvelder forbi der uten å treffe han – men han var ikke å se der på den tiden.
Men en kveld fikk jeg endelig se han ute ved pumpene på bensinstasjonen.
Jeg stoppet med bussen ved yttersiden av pumpene.
Kjørte da i tomkjøring, hadde altså ingen andre ombord.
Jeg ropte på han: – Fredrik!
Fredrik svarte tilbake: – Ja! – og han kom rett bort til meg i framdøra.
Tror han lurte veldig på hva jeg ville og på den tiden av døgnet.
Jeg måtte jo innrømme at jeg hadde sett filmen han hadde skrevet om på sin Facebook-side.
Sa til han at det han skrev på sin Facebook-side og selve filmen jeg fikk se gjorde sterkt inntrykk på meg.
Det var en følelsesladet stund da jeg sa: – Fredrik, du er en fantastisk gutt!
Her er Fredrik Oland Grov. Bilde er lagt ut med tillatelse.
Da ordene var sagt kom tårene på oss begge.
Fredrik rekte frem hånda, takket og sa: – Alf Otto, dette betydde mye!
Jeg skriver ikke dette for å skryte av meg selv, men av og til er det viktig å gi gode ord til noen i vår hverdag.
Bloggen var heller ikke i tankene da jeg hjemme fikk denne ideen om å si dette til han, men jeg hadde bare så lyst å gi han denne oppmuntringen.
Alt på bakgrunn av det jeg vet om han, og på bakgrunn av denne filmen han skrev om selv.
Denne filmen burde alle se – gjerne sammen med barn og ungdommer til stede.
Kanskje du som leser nå tenkte selv på en person.
En person som du kanskje burde ringt til.
Kanskje der er en person som du skulle stukket innom å besøkt – bare for å vært sammen noen minutter.
Slike påfunn og ideer burde vi hatt flere av.
Tror jeg ble like glad som Fredrik.
For meg var det veldig godt å se livsgnisten hans, det strålte av gutten på lang avstand – det fine smilet.
De er heldige de som får ha en slik person som Fredrik som venn i hverdagen.
En som har opplevd så mye, og som ikke tar alt for gitt eller som en selvfølge.
Fredrik vet å verdsette både de små og store tingene i hverdagen.
Der har vi nok noe å lære flere av oss – meg inkludert.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
