En mann påstod at han hadde billett på mobilen, men han kunne ikke vise meg den, for han var nemlig gått tom for strøm.
Det kan jo skje den beste – alle har vel opplevd det å gå tom for strøm?
Jeg har jo med meg diverse ladere i min pilot-koffert, dermed kunne jeg tilby han strøm til mobilen.
Illustrasjonsbilde
Av og til får man som bussjåfør en magefølelse på at svarene man får ikke er helt troverdige bestandig.
Han skjønte jo fort at den billetten ville jeg se om vi bare fikk liv i mobil-skjermen hans.
Det var ikke uventa for meg da han svarte: – Jeg har ikke billett allikevel, jeg får kjøpe en da!
Jeg synes jeg fikk avdekket den fleipen på en fin måte om jeg skal være ærlig.
Det må være litt flaut når man har en hel buss som ser på – å prøve å lure en bussjåfør for slike små-kroner.
For meg var det godt å få kunne tilby strøm til en som var tom – litt service må de reisende få synes jeg.
Jeg liker at alle får betale likt i sin kategori og for samme strekning, såpass rettferdig må det være.
Ikke belønne de som er “gode” til å snakke for seg.
Det er rart med den magefølelsen når den slår inn.
Som regel så er den følelsen riktig.
Uansett, så er jeg opptatt av å behandle alle likt.
Spiller ingen rolle om det er gutt eller jente, gammel eller ung.
Jeg liker ikke at noen skal slippe unna når andre har betalt i dyre dommer for sin billett.
Tror ingen ville like det.
En bussbillett er som en vare på Kiwi, de må betales for.
Skulle likt å høre om man kom inn i en ukjent butikk og sa: – Jeg har glemt kort og penger hjemme, er det greit at jeg bare tar varene!
Tror nok de varene måtte blitt igjen.
Godt at de fleste har alt i orden og på stell ved ombordstigning.
Det er en stor fordel å være fast bussjåfør på en rute, for da kjenner man de faste reisende igjen.
Man vet liksom om at vedkommende normalt har sitt kort i orden.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
