Politiet inn i bussen med full uniform

Jeg kom til Brekka utenfor Arendal.

Der hadde Politiet kontroll.

Illustrasjonsbilde

 

Der stod ikke så mange på Brekka som bilde viser, men der stod nok av velkledde politibetjenter der.

En av dem fikk det for seg at han ville stoppe meg.

For plutselig kom den sorte mappa hans opp, den som har “All innkjøring forbudt” i miniatyr på den ene siden.

Jeg fikk ombord en politibetjent ikledd i full mundur, men han ble bare stående i fremdøra.

Det var en hyggelig betjent som presenterte seg høflig og som gav uttrykk for at han ville se alle dokumentene mine.

Der er jo en del dokumenter om han ville sett alt, og det ville tatt mye tid.

Så jeg foreslo at han kunne bli med meg til Arendal – også ment som et avbrekk i hverdagen.

– Så skal jeg heller være grei å slippe deg av på returen, da på motsatt side! – sa jeg, og gav det som et godt tilbud og smilte til han.

Han takket høflig nei til tilbudet og smilte lurt tilbake.

Tenkte at da hadde jeg hatt litt bedre tid til å finne frem alle de dokumentene han var ute etter.

– Skal vi starte med førerkortet da? – spurte jeg.

Måtte jo imøtekomme hans sine ønsker om å bli på post.

– Det var en god ide! – svarte politibetjenten.

Tror han ble letta og glad.

Merker jo om de har litt sans for humor.

For de slipper heller ikke unna mine fantestreker når jeg er på det humøret – skulle bare mangle.

Må liksom se an situasjonen litt, se hvor mye jeg kan tillate meg.

Da han holdt i mitt førerkort sa jeg: – Ta forsiktig på det er du snill!

– Jeg har akkurat fått nytt førerkort og jeg er ikke sikker på om trykksverta har tørka enda!

Han så på meg igjen og smilte.

Du skjønner jeg hadde akkurat fornyet førerkortet på grunn av YSK-kurset, så det stemte at jeg hadde et nytt førerkort.

YSK-kurs er noe vi yrkessjåfører må ha hvert femte år, et oppfriskningskurs i vårt daglige arbeid.

Da sa politimannen: – Jeg skjønner at du har alt i orden, du kan bare kjøre videre!

Ikke trengte jeg å vise sjåførkortet, ikke vognkortet og heller ikke løyva som ligger ombord.

Men hadde han villet sett dette – hadde jeg hatt alt dette tilgjengelig.

Det gikk nesten litt for lett.

Jeg fikk mitt nye førerkort tilbake i det han ønsket oss en fin dag og en god tur videre.

Blir jeg vinket inn to dager på rad av samme politibetjent og på samme sted spør jeg om de har kaffe.

Det har jeg nemlig også opplevd, men jeg fikk ikke kaffe, dessverre.

Fikk kun en god latter og et “Takk for sist, er det deg?” – og det var helt greit.

Jeg kunne bare kjøre videre også da.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg