Det er ikke ofte jeg ikke vil ha med de som vil være med, men denne typen kunne jeg bare ikke ta med meg.
Jeg kom inn på ankomst i Arendal og fikk se en meget ustødig kar gå å bromme og bære seg ute på Sam Eyde’s plass.
Illustrasjonsbilde
La merke til at et vaktselskap hadde mannen under oppsikt og at vedkommende vakt var i telefon.
Jeg gikk inn på pauserommet og litt humoristisk sa jeg til kollegene mine der: – Der er en der ute som jeg tror skal være med en av dere!
Må jo få lov å fyre litt når anledningene byr seg, for lite visste jeg om hvor denne mannen skulle hen.
Da det nærmet seg min tid for avgang fikk jeg se at politiet også kom til stedet.
De fikk han fort mellom seg, sjekket lommer og alt det der.
Tror du ikke de fulgte han bort til min buss og der en av politibetjentene sa: – Han her skal til Risør!
Jeg hadde allerede gjort meg opp en mening og et godt svar til dem: – Det må han gjerne, men det blir ikke med meg!
– Vil du ikke ha han med deg? – spurte den ene politimannen litt undrende.
– Nei, det vil jeg ikke! – svarte jeg han kontant, men høflig tilbake.
– Er du redd meg? – spurte han som stod i midten og så på meg med med et bedende blikk.
– Jeg er ikke redd for deg, men jeg redd for hva du kan finne på på turen til Risør! – fikk han til svar.
Alt hadde vært enklere om jeg hadde kjørt alene og ikke skulle tatt hensyn til andre reisende.
Jeg sa så alle de tre hørte det at jeg har ikke den tilgangen på “onkel” langs ruta mi og da når “onklene” først var der måtte jeg jo få brukt dem.
De ville nok ikke fulgt etter oss for å se at alt gikk fint vil jeg tro.
Selv hadde jeg sett over litt tid hans oppførsel – så valget mitt var enkelt.
Han ble ikke med.
– Da blir det psykiatrisk neste! – sa politiet og snudde retningen på 3-manns manngarden.
Jeg har hatt denne personen med meg flere ganger i ettertid, men da har han vært seg selv og normal.
Om det er på grunn av rett medisin og tatt i tide – eller oppførsel uten alkohol, det vet jeg ikke, men da har han vært normal.
De fleste er hyggelige når de reiser med buss, heldigvis.
Jeg vil i allefall at alle skal føle seg trygge når jeg er bussjåføren ombord.
Mitt blikk og min oppmerksomhet skal alltid være på veien og ikke i den innvendige speilen for å følge med på eventuelt bråk bak.
Som bussjåfør har jeg et stor ansvar og en person skal ikke få ødelegge for alle de andre.
De som er avhengig av medisiner bør ha tatt dette i henhold til legens anbefalinger når de skal ut å reise og ha med seg nok for turen de skal på.
For mye rus, uansett type kan gi en forkortet tur og reiseopplevelse – kanskje en natt på statens regning i verste fall.
Da har du i så fall betalt staten masse penger, både i drikka og i et eventuelt statlig opphold.
Det burde i allefall denne karen her ha strukket seg etter for å unngå.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
